Trine Svee er redaktør for boken “Dans og didaktikk”, i tillegg til at hun er lektor i dans og fagkoordinataor for danselinjen ved Skien videregående skole.
Lærebok om den tause kunsten dans
Koreograf og lektor Trine Svee studerte i England der biblioteket rommet hyllemetre med danselitteratur. Slikt fantes ikke på norsk. Vel hjemme tok hun skjeen i egen hånd. Norge har fått sin første lærebok om hvordan det undervises i dette kunstfaget.
Av Julie M. Løddesøl
“Mange mener at dansing er BLÆ!! Men der tar man grundi feil. Det var morsomt og role åpå folk for dansing er ikke så verst. Det er intresangt og leve.”
Dette er et utdrag fra loggboken til Fredrik, en elev i 3. 4. eller 5. klasse som har vært gjennom danseøvelsen “rullende tømmerstokk”. Nå får flere enn læreren og medelevene hans del i opplevelsen. Undervisningen Fredrik fikk, var del av et større undervisningsprosjekt, som dansepedagog Wenche Halvorsen har skrevet om i den nyutkomne boken “Dans og didaktikk”, redigert av Trine Svee.
Selve verket i dans er borte når forestillingen er over. Verket utspilles for publikum, her og nå, og kan ikke “holdes fast.” Dette gjør forskning på genren til en annen utfordring enn for kunstartene som forholder seg til en gjenstand. Dansen har vært kalt den “tause kunsten”, ordløs som den (som regel) er. Men – som man ser av første avsnitt, det er ikke umulig å beskrive dans. Grunnskole-eleven Fredrik har gjort det. Og nå har også 13 dansekyndige forfattere levert til sammen 16 artikler om dans i den ferske boken fra Tapir forlag.
Høye ambisjoner
Trine Svee er redaktør for og initiativtaker til boken. Ambisjonene er høyere enn bare å skrive om dans: hun ønsker å tekstliggjøre danseres praktiske hverdag og sette kunnskapen inn i akademiske rammer, og samtidig gi praktiske eksempler på teoretiske retninger. Artiklene har litteraturlister og fotnoter, og er inndelt i hovedkapitlene Estetikk og filosofi, Dans i skolen, Dans og musikk og Improvisasjon. Her er artikler om alt fra koreomusikalsk praksis (forholdet mellom dans og musikk) og filosofiske refleksjoner omkring dans til Rudolf Labans notasjonssystem for bevegelse og om dans i Den kulturelle skolesekken i dag.
-Arbeidet med boka begynte som en spøk. Jeg måtte pendle fra Skien videregående skole til Trondheim og NTNU i en periode fordi jeg trengte praktisk pedagogikk som lærer i dans, sier redaktør Trine Svee, som opprinnelig er utdannet koreograf. Det fantes ikke relevant litteratur for henne, og etter en ringerunde til norske forlag fant hun ut at det ikke var planer om å utgi noe slikt heller. I løpet av sin master i performance studies i Storbritannia hadde Svee nydt godt av hyllemeter på hyllemeter med danselitteratur på engelsk.
Tok affære
-Det finnes mengder av litteratur om dans, men ikke så mye på norsk. Dermed sa jeg: da skal jeg skrive den sjøl.
Trine Svee foretok en rask markedsundersøkelse, som viste at det er omtrent 150 studenter som tar dans på høyskolenivå i året, og i tillegg til de som har dans på lærerutdanning og idrettstudier. (Utdanningsstedene er Kunsthøgskolen i Oslo, Den norske Balletthøgskolen, Dansevitenskap ved NTNU i Trondheim, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Nesna, Spin Off forstudium i dans i Oslo, Skolen for samtidsdans, Universitetet i Stavanger – faglærer utdanningen, Norges idrettshøgskolen – som forøvrig har stipendiater i dans, og Bårdar Akademiet, som er mest praktisk rettet.)
-Hvorfor har dansen i Norge vært såpass taus, Trine Svee?
-Bortsett fra at vi ikke har tradisjon for å skrive, tror jeg ikke vi har hatt nok kunnskap om hvordan man kan skrive om dans. Det vi er gode på i Norge, er det praktiske. Jeg tror vi mister viktige erkjennelsesprosesser hvis vi bare danser. På masterstudiet i dans på NTNU tror jeg de fleste studentene blir overrasket over hvor mye som skal skrives. Det gir etter min mening nye perspektiver på faget og er det som kan gi motivasjon over lang tid. Jeg tror det også gjelder for de helt unge. Det er klart at for en 16-åring er det viktig å trene trinn i mange timer, men det er også viktig å tenke! Jeg tror vi har vært preget av en gammel tradisjon om at eleven skal lære alt læreren selv kan, sier hun.
Sanser gjennom bevegelse
For å få artikler tok Trine Svee kontakt med alle hun kjente i Norge som har master eller doktorgrad i dans, og ba om artikler. Hun fikk god respons, og det er bare et par artikler som ikke er med i boken. Forfatterne er dansevitere og dansekunstnere. Nå er redaktørens målsetning at boken får lesere og miljøer til å diskutere og reflektere over dans og hvordan det undervises i dans i Norge.
-I bunn og grunn gjør jeg dette av kjærlighet til faget mitt. Dans er viktig! Kroppen vår er bevegelse, og gjennom bevegelse utvikles også vår identitet, språket og sosiale ferdigheter. Dette knytter an mot grunnleggende samfunnsstrukturer. Hadde vi brukt det lekende og spontane i oss selv mer bevisst i skolen, hadde vi hatt en helt annen måte å lære på. Men vi er i endring nå, og ser mer etter helhet, avslutter redaktør Trine Svee.