Kvalitet teller

Tekst: Nanna Baldersheim Foto: Traverse/Cie Arcosm/ Showbox/

Årets festival for scenekunst for barn og unge, Showbox, er i full sving – hvordan ser det ut med besøket så langt?

– I år synes jeg det virker som om det er fullt på stort sett alle forestillinger. Det er en kjerne på en 50-60 mennesker som følger det meste av festivalen. Ellers har vi et fransk gjestespill i kveld som vi vil at flere skal komme på, der er det fortsatt plasser ledig, forteller Ådne Sekkelsten, daglig leder for Scenekunstbruket, som arrangerer festivalen.

– Kjernepublikummet er arrangører fra alle fylkene i Den kulturelle skolesekken, scenekunstnere som deltar selv og som følger med på det de andre gjør, og andre fagfolk. I år har vi i tillegg mer publikum som kommer utenfra enn vi tidligere har hatt. Vi synes vi har fått til den møteplassen vi ønsker å lage med forestillinger, fagdiskusjoner og treff. Det kommer også scenekunstnere som ikke deltar på festivalen selv, men som vil se hva andre holder på med for tiden.

Myter

Sekkelstad forteller at han ofte støter på det han kaller myter om scenekunst for barn og unge, som for eksempel at den kan skremme skolebarna fra å gå på teater senere i livet.

– På P2 kulturnytt i dag var det et intervju med teatersjef ved Sogn og Fjordane Teater Terje Lyngstad om hvor mye dårlig scenekunst barn får servert. De plukket vel opp utspillet hans på Scenekunst.no og i Nationen for en liten stund siden. Det sier litt om media at de ikke oppsøker en festival som er rett utenfor døren og som handler om dette og hvor de kan finne en masse bra forestillinger. Dessuten hadde vi et seminar på mandag som handlet om myter og påstander om scenekunst for yngre – da hadde de fått med seg essensen i utviklingen som har skjedd innefor denne kunstarten. Jeg opplever at mange sitter med et gammeldags bilde av hva teater og dans er.

De vokste kanskje opp med en overdose av pedagogiske stykker om hvor farlig dop er?

– Mulig. Den typen stykker dominerer ikke akkurat i dag. Scenekunst for barn og unge – som for voksne – skal treffe et menneske der det er i livet. Da er det jo naturlig at også slike tematikker kommer inn i et kunstnerisk verk, men det som er viktig for utøverne jeg snakker med er først å fremst å lage god scenekunst. Scenekunstbrukets formål er å gjøre kvalitetsvurderinger. Vi ser ikke etter tematikk.

– Det er en ny generasjon kunstnere på gang, forteller lederen for Scenekunstbruket Ådne Sekkelsten om scenekunst for barn og unge.

Variasjon

Ser du noen tendenser i scenekunst for barn og unge utfra festivalforestillingene så langt?

– Tidligere år har vi kunnet se tydelige linjer, men hittil i år har vi ikke kunnet lese en klar trend utfra forestillingene. Vi har fått skryt for at det er så mye variert på programmet.

Sekkelsten forteller om et fruktbart samarbeid med relativt ulike scener i Oslo. Den årvåkne leser som har tatt en titt i faktaboksen til høyre på denne siden vil ha lagt merke til at det befinner seg både institusjonsteatre og – skal vi si mindre institusjonelle teatre – blant samarbeidspartnerne. Men nettopp denne forskjellene er ikke Sekkelsten så interessert i å snakke om.

– Hvis man bare samarbeider, vil man til slutt ikke snakke om hvor ting kommer fra.

Scenekunst.no følger festivalen, og neste uke kan du lese anmeldelser av forestillingene.