Kritikerprisen til Fritzøe og Stubø

Av Julie M. Løddesøl

Vi er inne i sesongen for priser innen scenekunstfeltet. Vinnerne av Amanda (filmskuespillere) og Hedda (teaterfolk) får henne i bronse, når ballettsjef Espen Giljane og musiker Mari Boine i kveld får Anders Jahres kulturpris får de 500 000 skattefrie kroner hver. Vinnerne av kritikerprisen får et trykk (av Øyvind Torseter) og “en pris uten bindinger”, ifølge åpningstaler Torkil Baden, tidligere leder i Norsk kritikerlag.

På Litteraturhuset i Oslo i dag var det koreograf Odd Johan Fritzøe som ble denne æren til del. Dansekritikerne gir ham kritikerprisen 2008/2009 for forestillingen Sne, som hadde premiere i februar i Bærum kulturhus utenfor Oslo. En stor forestilling som involverte 7 dansere og 15 danse-elever fra en lokal ballettskole. Prisutdeler Inger-Margrethe Lunde omtalte den som en generøs forestilling, som genererer glede og begeistring. Den er eksotisk og annerledes og ville etter hennes syn fungere som ypperlig Norgesreklame, hvis UD hadde tatt seg råd.

Vilje

Fritzøe, som er født i 1962 og utdannet ved Statens Balletthøgskole på 1980-tallet, har arbeidet med Verdensteatret, var med i Collage dansekompani og er initiativtaker til CODA-festivalen i Oslo, sammen med Lise Nordal.

-Du gir deg ikke, og får dermed gjennomført en så stor forestilling som en fri, selvstendig kunstner utenfor institusjonene. Du viser også at du VIL kommunisere med publikum, og har vist mange forestillinger for barn gjennom Norsk scenekunstbruk, sa forbundsleder Tone Øvrebøe Johannessen i Norske Dansekunstnere i sin gratulasjonstale. Og de som ikke har sett Sne får muligens en sjanse igjen, for prisvinneren kunne selv fortelle at han har en intensjonsavtale med det kommende kulturhuset Bølgen på Fritzøe Brygge (ikke familie!) i Larvik, om visning i mars 2010.

Prisgrosserer

-Dette ble mye på en uke. Som teatersjef er jeg vant til å få mye kjeft, å få så mye ros sliter, sa en smilende Eirik Stubø da han tok i mot sin andre hederbevisning denne uken. Han så ut til å ta det pent. (Les om forrige sesongs Heddapriser her!)

Juryens begrunnelse for å gi ham prisen for regiarbeidet ved Nationaltheatrets Rosmersholm og Det Norske Teatrets Andromake er at han er en av de få norske regissørene som har utviklet en tydelig regisignatur. Teaterkritiker Liv Riiser sa i sin tale:

-Som tilskuere kan vi i dine forestillinger nærmest se tekstens struktur som et geometrisk kart, som skuespillerne skal bevege seg på. Det forbausende er at mønstrene – som kan være strenge – bidrar til å frigjøre tekstens kvaliteter i stedet for å binde den.

Aversjon

Skuespillerne Petronella Barker fra Nationaltheatret og Agnete G. Haaland fra Norsk Skuespillerforbund gratulerte og berømmet ham for hans aversjon mot en “unaturlig, tilgjort spillestil”, selv om du har fått meg til å stå mye stille, og det er krevende, som Barker sa. Haaland krediterte ham for å ha fått bort skuespillernes “Nationaltheater-tone” spilleteknisk.

-Jeg vil takke skuespillerne på Nationaltheatret. Det har betydd enormt å få en slags kontinuitet, og det viser at et ensemble betyr noe. Ja, det ble mest et ensemble i ensemblet, og det var ikke alltid populært. Men det var nødvendig for at vi ikke måtte begynne på nytt hver gang, sa Stubø i sin takketale. (Stubø ble kritisert for bare å bruke “sine” skuespillere i Nationaltheatrets ensemble. Redaktørens anmerkning) Han sa også at Rosmersholm var vanskelig å lage, mens Andromake gikk som en lek på kortere prøvetid enn vanlig. Dessuten trakk han frem norsk teaters doldis, dramataturg Cecilia Ölveczky på Det Norske Teatret, som har betydd mye for ham, helt siden han studerte regi på Kunsthøgskolen i Oslo. Stubø har flere regioppgaver foran seg ved Det Norske Teatret.