Kjapt og effektivt bruksteater

Med tre premierer på like mange måneder har teatersjef Birgit Amalie Nilssen virkelig satt fart i Haugesund Teater.

Hun startet med Shakespeares Hva du vil eller Twelfth night satt i scene av den britiske regissøren Michael Gieleta, fortsatte med Kolbein Falkeids Terroristene som ble spilt sammen med hennes eget stykke Sorte Engler, og for snart to uker siden hadde teatret premiere på vårens tredje oppsetning: Ekstrem forvandling av den anerkjente amerikanske dramatikeren og filmregissøren Neil LaBute.

Siste dagers hellige

Neil LaBute har tidligere vært spilt en gang i Norge. For noen år siden satte Nationaltheatret Bash eller Siste dagers hellige som det het på norsk. Stykket består av tre monologer, og den norske tittelen henspiller på at de tre personene som forteller om sine liv, tilhører mormonerne, de Siste dagers Hellige.

Det gjør også Neil LaBute, eller iallfall gjorde han det inntil helt nylig. Og han var absolutt medlem da han i 2001 skrev The Shape of Things som altså på Haugesund Teater har fått den høyst aktuelle tittelen Ekstrem forvandling. Jeg nevner Neil LaButes religiøse bakgrunn fordi den kan ha relevans for den moralske problemstillingen LaBute tar opp i Ekstrem forvandling.

Uventet forelskelse

Stykket begynner med at den unge kvinnelige kunst-studenten Evelyn møter studenten Adam som jobber deltid som museumsvakt. Adam er en tung og litt sedat ung mann, slett ikke typen den sofistikerte og tøffe Evelyn skulle kunne forelske seg i.

Men hun gir åpent uttrykk for sin interesse, og han faller hodestups. De blir et par, og Adam er i den syvende himmel.

Under Evelyns kyndige veiledning slanker han seg, dropper de kjedelige brillene, legger om klesstilen – ja, han lar til og med Evelyn overbevise ham om at han bør forbedre utseende med plastisk kirurgi. Samtidig blir han tøffere og mer selvsikker, og andre jenter begynner å interessere seg for ham.

Hans beste venn, den konvensjonelle og småborgerlige Phillip, misliker vennens forvandling. Men det gjør ikke hans forlovede, den søte og tekkelige Jenny. Og Adam lar seg friste – noe Evelyn øyeblikkelig oppdager, og hun tar sin grusomme hevn.

Kunst og moral

Men det er ikke den seksuelle umoral som står sentralt i Neil LaBute stykke. Selv om det skinner klart igjennom at han misbilliger sine fire ungdommers forhold til sex og utroskap, er det er alvorligere samfunnsproblem som opptar ham.

Dette kommer først fram i de aller siste scenene av Ekstrem forvandling, og ettersom hele stykket mesterlig bygger opp mot dette overraskende sluttpoenget, skal det ikke røpes her.

Jeg kan iallfall si at det er utviklingen i den moderne, såkalt nyskapende kunsten Neil LaBute polemiserer mot. I dette tilfelle, utvilsomt med rette.

Samtidig er det noe ved La Butes angrep som jeg finner problematisk – kanskje fordi det kan bli tatt til inntekt for mer reaksjonære gruppers fordømmelse av alt som er nytt og annerledes. Det er egentlig ikke noe i selve teksten som tilsier det, og det må være lov å stille spørsmålstegn også ved gyldigheten av tendenser i den moderne kunsten.

Jeg kan derfor ikke gi en fullt ut rasjonell forklaring på det snev av ubehag jeg følte over sluttscenen. Men jeg tror det må ha en sammenheng med LaButes grunnsyn på en del verdier.

En gresk gud

Amalie Nilssen har ikke bare oversatt The Shape of Things. I programmet står det at hun også har ”bearbeidet” teksten. Det har hun gjort ved å la handlingen utspille seg i Haugesund, og det fungerer utmerket: Miljøene er antakelig ikke så forskjellige i en amerikansk og en norsk småby.

Stykket spilles på Haugesund Festivitetens Intimscene, der spillerommet er omgitt av benker på alle fire kanter. Scenen gir ingen særlige muligheter til scenografi, men dette har Amalie Nilssen løst med stor bravur: Skuespiller Håkon Karoliussen som i åpningsscenen, kun iført lendeklede, spiller gresk skulptur – guden Eros kanskje? – på museet der Evelyn treffer Adam, fortsetter å være statue gjennom hele oppsetningen.

Hver gang en scene tar slutt, danser han spenstig inn og skaffer til veie de nødvendige rekvisitter: Her er bord og stoler, dobbeltseng og husker i parken, til og med et ekte diskotek og et utstillingslokale gjenskapes stemningsskapende og humørfylt med ytterst enkle rekvisitter.

Og i Amalie Nilssens oppfinnsomme regi klarer Håkon Karoliussen til og med å gi Ekstrem forvandling en ekstra dimensjon gjennom sin lette og flørtende lek med Evelyn.

Fart og nerve

Ingen av de fem skuespillerne som medvirker i Ekstrem forvandling har bakgrunn fra Statens Teaterhøgskole. Bjørn André Widvei (Adam), Elsa Aanensen (Evelyn) og Oddvar Husby (Phillip) er alle tre utdannet i England, mens Håkon Karoliussen har gått Bergen Teaterskole og Janne Kari Kvinnesland (Jenny) er freelancer fra Haugesund-området.

Bjørn Andre Widvei imponerer ved å gjøre sin naivt forelskede Adam til en kompleks og sårbar skikkelse som virkelig gjennomgår en grunnleggende utvikling i løpet av stykket, mens Elsa Aanensens gåtefulle og kjølige vurderende Evelyn kanskje selv til slutt blir ett av ofrene i sitt eget farlige spill. Oddvar Husby og Janne Kari Kvinnesland har mindre å spille på, men støtter godt opp om hovedpersonene.

De har alle sin absolutte styrke i sin ekspressive spillestil: De kan kunsten å føre seg på en scene, de uttrykker seg med hele kroppen, ubesværet og dynamisk. Diksjonen er ikke fullt så god, men det kan delvis skyldes at de alle snakker Haugesund-dialekt, og at de dessuten snakker ganske fort.

Akkurat dette er for så vidt en del – og en riktig del – av Amalie Nilssens regikonsept. Hun dyrker fram en moderne og effektiv, naturlig og antiteatralsk spillestil, som av en eller annen grunn fikk meg til å tenke på film og fjernsyn. Den kler stykket, og gir det en ekstra realistisk dimensjon. Vi sitter igjen med inntrykket av at dette kunne ha skjedd her.

Godt bruksteater

Ekstrem forvandling har ingen pretensjoner om å være Kunst med stor K. Det er godt og effektivt ”bruksteater” som ikke legger skjul på at det ønsker å fenge publikum. Stykket er blitt svært populært blant de unge, og enda det var fredagskveld var det flest ungdommer i salen da scenekunst.no var i Haugesund.

Stykket ga dem utvilsomt noe å tenke over, samtidig som de tydeligvis opplevde at teater kan være moderne underholdning som, iallfall et stykke på vei tar opp problemstillinger de kjenner av egen erfaring, som snakker deres ”språk” og som til og med har evnen til å engasjere.

Who could ask for anything more?

Haugesund Teater Ekstrem forvandling Av Neil LaBute Oversatt av Birgit Amalie Nilssen Regi: Birgit Amalie Nilssen Med Bjørn André Widvey, Elsa Aanensen, Oddvar Husby, Janna Kari Kvinnesland og Håkon Karoliussen