Island bygger eget operahus

Av Julie M. Løddesøl

Operasjef Stéfan Baldursson var tilstede på åpningen av det nye operahuset i Bjørvika i Oslo. Til scenekunst.no sier han:

-Jeg er svært imponert. Den ligger så fantastisk vakkert til, og akustikken virket veldig bra. Jeg har sett huset bak scenen, og da blir man også veldig imponert. Man må bare gratulere det norske folket med en så flott operabygning.

Hvordan det nye operahuset til ìslenska óperan – den islandske operaen blir, vet han ennå ikke. To islandske arkitektkontorer er med i finaleheatet i konkurransen om å tegne huset, og vinner skal kåres i juni. Da håper man å være igang med bygging allerede i slutten av i år, med ferdigstillelse i 2011. -Den økonomiske situasjonen her på Island er ikke så bra, og allting kan jo hende i en slik prosess, men vi er mildt optimistiske og tror operaen står klar i Kópavogur om tre år, sier operasjefen. Kópavogur er Reykjaviks nabokommune, og ifølge Baldursson vil operaen ligge “to minutter unna”.

Opera i 40 år

Islands operatradisjon er kortere enn den norske. Fra 1950 til 1982 var det Nasjonalteatret som oppførte operaforestillinger. Tidspunktet for etablering av en egen opera avhenger av hva man regner som begynnelsen, men i 1982 var man i hvert fall i gang med egne oppsetninger i et eget hus. Det var i den gamle kinoen i Reykjavik (fra 1926), der operaen fremdeles holder hus. I hovedsak med to store egne produksjoner i året, og enkelte mindre arrangementer.

-Vi ser også en økende interesse for opera, sier Baldursson, selv teaterregissør, med 80-90 teaterproduksjoner bak seg. Han har vært operasjef i ett år nå, for en organisasjon med 20 ansatte i huset, men ingen kunstneriske. Sangere hyres inn per produksjon. Baldursson sier Island har i hvert fall 25-30 internasjonalt gode sangere, hvorav de fleste er virksomme i Tyskland. Han gleder seg over å kunne tilby dem frilansoppgaver hjemme, i nytt hus.

Blir største teaterhus

Det nye operahuset vil få en hesteskoformet hovedscene med 800-850 seter og to gallerier, to sidescener, hvorav en blir en black box-scene og en bakscene. Dette blir dermed den største teatersalen på Island, større enn både Nasjonalteatret og Reykjaviks Stadsteater. Interessant nok har ingen av de tre institusjonene verksteder for scenografi; dette kjøper de av et privat firma i Reykjavik. Kostymer syes dog i teatrene. Finansieringen av operaen er 70 prosent statlig støtte, resten utleie- og billettinntekter og litt sponsing. Omsetning ifjor lå på 225 millioner islandske kroner, i norske kroner omtrent 22,5 millioner kroner.

Det er ikke bare opera det er økende interesse for på Island, åpenbart – snart er en diger, ny konserthall (skal også ta konferanser) til det islandske symfoniorkester ferdig i Reykjavik, med en sal til 1800 personer.

Les mer om Islenska operaen på www.opera.is– engelsk tekst tilgjengelig