Teater NIE spilte nylig stykket Nesten Glemt Fortid/Past Half Remembered i Mexico City. NIE skaper “en nydelig, musikalsk atmosfære fylt av ømhet, smerte, håp, visdom og en gnistrende sans for humor”, skriver Luz Emilia Aguilar Z. i Excelsior Mexico.
Ikke mer blod, mer kunst!
Teater NIE spilte nylig stykket Nesten Glemt Fortid/Past Half Remembered i Mexico City. NIE skaper “en nydelig, musikalsk atmosfære fylt av ømhet, smerte, håp, visdom og en gnistrende sans for humor”, skriver Luz Emilia Aguilar Z. i Excelsior Mexico.
– Anmeldelse –
Av Luz Emilia Aguilar Z. Foto: Premsyl Bukowski
Circa 30 000 mennesker i Mexico har blitt drept de siste fire årene. En stor del av disse var unge mennesker. Hvilke alternativer har egentlig Mexicos unge innbyggere i disse voldelige tider? Hvor mange barn og unge har tilgang til kunst, eller har i det hele tatt vært i kontakt med teater? I Mexico blir få oppsetninger arrangert med tanke på de unge. For ikke lenge siden ble det imidlertid arrangert en teaterfestival for barn og unge kalt A Trote. Denne festivalen fant sted 19. – 27. februar i el Centro Cultural del Bosque, el Centro Nacional de las Artes, el Centro Cultural Universitario og el Sistema de Teatros i Mexico City. Dette initiativet, som ble tatt av Coordinación Nacional de Teatro del INBA, fikk tilskudd fra staten, Mexico Citys bystyre og UNAM(#). Hensikten var å støtte opp om det kulturelle tilbudet til folket. Under denne festivalen deltok 20 teatergrupper, 17 meksikanske skuespillere fra forskjellige deler av landet og tre utenlandske skuespillere.
Den 27. februar hadde jeg gleden av å oppleve et norsk-britisk teaterstykke av Kjell Moberg med tittelen Past Half Remembered i el Teatro la Capilla. Stykket ble fremført av teatergruppen NIE, som også fremførte samme stykke under festivalen 25. og 26. februar i la Sala Villaurrutia.
Gammel enke
Scenesettingen, som er designet av Katerina Houskova, består av en gammel sofastol, en russisk tekoker og en paraply. Her utspilles historien om Maria Michailovna, en gammel enke fra Krim-halvøya. Hun treffer sin ektemann i 1914, da hun fortsatt er en ung og håpefull kvinne. Dessverre blir deres liv sterkt preget av den tragiske situasjonen i Sovjetunionen i det 20. århundre.
Past Half Remembered er regissert av Alex Byrne og fremføres av et internasjonalt knippe skuespillere; Aude Henrye, Anna Healey, Iva Moberg, Kjell Moberg, David Pagan og Kieran Edwards. Disse tolker manus på både fransk, engelsk, norsk, tsjekkisk og spansk. Stykket blir akkompagnert av David Pagans egenkomponerte musikk for fløyte, violin og trekkspill, som blir fremført av skuespillerne på scenen. Denne unike sammensetningen skaper en nydelig, musikalsk atmosfære fylt av ømhet, smerte, håp, visdom og en gnistrende sans for humor. Skuespillerne er allsidige, fulle av energi, og uttrykker følelser på en troverdig måte. Marias rolle er tolket av Aude Henrye, en ung skuespillerinne som er i stand til å forvandle seg fullstendig foran publikum og bli til en gammel kone som har overlevd første verdenskrig. Igjennom stykket gir Henrye ansikt til en kvinne som opplever krigens begynnelse, tapet av en ektemann, overfallet av Den hvite armé, Den røde armé, tyskernes inntog, kjærligheten, morskapet, døden og fraværet. Sjelden har jeg sett en skuespiller i stand til å formidle så mye på samme måte som Henrye; styrke, svakhet, ømhet, samt desperasjon…
Bytter roller
Enken Maria spilles hele tiden av Henrye, mens de andre skuespillerne bytter roller og beretter på forskjellige språk for å ta oss gjennom historien. Nesten et helt århundre blir sammenfattet og formidlet i en time lang teateropplevelse. Publikum er ikke bare vitne til Marias lengsler, gleder og sorger. Henryes medskuespillere sørger også for, på en innlevende måte, å fortelle historien gjennom hennes mors, fars, brødres og ektemanns øyne. Publikum får oppleve den russiske krigstiden sett fra et kritisk perspektiv fylt med ironi og protester mot en overdreven maktutøvelse.
Jeg ble fascinert av Past Half Remembered. Stykket formidler en historie på en fantastisk måte og fremhever det essensielle i teaterkunst: troverdighet overfor publikum og klare uttrykk – ikke bare i dramaturgien, men også i iscenesettelsen. Moberg beviser at det viktigste ikke bare er å lyse opp en scene, men å uttrykke kvalitet, relevans og vitalitet.
Barn og ungdom i Mexico har rett til å få oppleve mer enn bare uvitenhet, løgner, korrupsjon og mangel på muligheter. La oss håpe at A Trote blir arrangert igjen neste år og at flere institusjoner vil ta initiativ slik at festivalen kan fortsette å vokse.
(#)Universidad Nacional Autónoma de México
Forestillingen spilles neste gang i Norge under NIE festival Vol. II på Dramatikkens hus i Oslo den 14.5.2011.