– Ibsens verden: Skipsbyggere, industrimenn, finansmenn, kjøpmenn, bankmenn, administratorer, dommere, advokater, leger, rektorer, professorer, ingeniører, prester, journalister, fotografer, designere, regnskapsførere… Ingen annen forfatter har fokusert så ensidig på borgerskapets univers, hevder den italienske litteraturforskeren Franco Moretti.
Ibsens verden: Borgerskapet
Av Chris Erichsen Foto: Peter Leonard
– Mange historikere er i tvil om hvorvidt en bankmann, en fotograf, en skipsbygger og en prest egentlig er medlemmer av den samme klassen. Hos Ibsen er de det; eller i det minste beveger de seg i de samme rommene og snakker det samme språket. Ingenting tyder på en middelklasse, truet ovenfra og nedenfra, uskyldig i verdens gang, dette er den herskende klasse, og verden er hva den er fordi de lagde den sånn, sier Moretti.
Ikke referert
Moretti, som er professor ved Stanford-universitetet, holdt keynote-talen ved den internasjonale Ibsenkonferansen i Shanghai i juni 2009. Talen baserte seg på et kapittel i Morettis bok om borgerskapet i europeisk litteratur og har ikke tidligere vært omtalt i norske medier og tilsynelatende heller ikke ved forskningsinstitusjoner som beskjeftiger seg med Ibsen. Forfatteren Kjartan Fløgstad tok imidlertid Morettis problemstilling opp i et foredrag ved Georg Johannesen-seminaret i Risør nylig.
– Ibsen levde og skrev i en periode av verdenshistorien som bød på framveksten av omfattende sosiale bevegelser, men tydeligvis gjorde ingenting av dette inntrykk på ham. Hos Ibsen finnes ikke arbeiderklassen. Stykkene hans handler ikke om samfunnskonflikter, men om dissonanser innen borgerskapet, sa Fløgstad i sitt foredrag.
Fire stykker
– Fire stykker av Ibsen tydeliggjør dette spesiellt, mener Moretti: – Samfundets støtter, Vildanden, Byggmester Solness og John Gabriel Borkman. Alle fire har den samme forhistorien, der to forretningspartnere og/eller venner har vært engasjert i en kamp etter hvilken en av dem er blitt ruinert og lemlestet. Inter-borgerlig konkurranse som kamp på liv og død: og siden livet står på spill, blir konflikten lett hensynsløs, uærlig, urettferdig, tvetydig og grumsete – men sjelden illegal, hevder Moretti.
– Bortsett fra noen få tilfeller, forfalskningene i Et dukkehjem, forurensningen i En folkefiende og Borkmans finansielle bevegelser, er det karakteristisk for uretten hos Ibsen at den befinner seg i en unnvikende gråsone hvis natur aldri er helt klar, sa Moretti i sitt foredrag ved den internasjonale Ibsenkonferansen i Shanghai.
– Det er det kapitalismen gjør hele tiden: Den legaliserer urettferdigheten. Ibsen ser på det europeiske borgerskapet uten å føle symbolsk trang til enten å demonisere det eller bytte det ut.
Morettis foredrag er gjengitt i artikkelform i tidsskriftet New Left Review og kan lastes ned mot betaling Herfra.