Hva skal scenekunstnere gjøre når det ikke kommer mer penger til Kulturrådets ordninger for fri scenekunst og de som tidligere har fått basis skal søke prosjektstøtte?
Hva gjør vi når det ikke kommer mer $ i kassa?
Ved endringen fra Basisfinansieringsordningen av frie scenekunstgrupper til Fri Scenekunst – Kunstnerskap har Kulturrådet forholdt seg til at det ikke kommer økte midler til scenekunst. Man kan spørre seg om det er en riktig strategi eller ei. Men nå er det gjort. La oss da prøve å diskutere landskapet rundt finansiering av den frie scenekunsten i Kulturrådet, og prøve å se de ulike støtteordningene i lyset av hverandre.
Jeg er scenekunster, utdannet koreograf, og har jobbet som kunstner i 19 år. Jeg har detaljert kunnskap om finansiering av fri scenekunst både som søker og mottaker, og som medlem av fagutvalget for dans i Kulturrådet 2013-16.
Kulturrådet har gjort endringene i støtteordninger i samarbeid med de sittende utvalgene for dans og teater. De har også hatt åpne møter og samtaler ute i feltet. Av disse møtene har jeg oppfattet at Kulturrådet forsøker å kommunisere at det ikke er så store endringer på gang, at de som ikke får fortsatt støtte på ordningen for Kunstnerskap bare kan søke Prosjektstøtte, at Prosjektstøtte er nesten likt Basis, og at man kan søke flere år av ganger der også. Meg bekjent stemmer dette absolutt ikke. Du kan søke om prosjektstøtte til flere forestillinger, men du har da ikke penger til årlig drift eller gjestespill.
Så den virkelige thrilleren kommer straks. Hva skjer med Prosjektstøtten? Hva skjer nå når de som tidligere har mottatt basisfinansiering søker prosjektstøtte med fete budsjetter? Hvordan kommer fagutvalgene til å forholde seg til dette?
De senere årene har det vært vanlig å få avslag hvis man søker over en million på Prosjektstøtte hos Kulturrådet. Scenekunstkonsulenten i Kulturrådet har gitt råd om å senke søknadssummen fordi man dermed lettere kan få støtte. Kompanier som mottar prosjektstøtte har dermed blitt holdt langt nede økonomisk i sammenlignet med de kompaniene som har fått støtte over basisfinansiering. Hva skjer nå når de godt vante ”basiskunstnerne’ søker prosjektstøtte? Hvem får? Hvor store summer blir nå tildelt? Og hvem ryker da ut?
Kulturrådet og fagutvalgene må forholde seg til den økonomien som er. Det er ikke penger til alle, men det finnes fremdeles ulike måter å fordele det vi har på, og det vil ha stor konsekvens for kunsten som skapes. Kan vi diskutere dette?
Hvordan støtter man best opp om god kunst? Hvilke fordelingsnøkler bruker man? Støtter man mange med lite? Støtter man få med mye? Hva gjør man med langsiktighet? Hva gjør man med den grumsete underskogen av avantgarde nytenkning? Lar man dette være helt opp til hvert enkelt utvalg med kunstnere som til enhver tid sitter i Kulturrådet? Løfter Kulturrådet denne diskusjonen opp i bevisstheten til nye utvalgsmedlemmer? Skal vi kunstnere selv diskutere dette slik at vi får en større bevissthet oss i mellom og dermed påvirkningskraft når vi sitte i utvalgene? Mange spørsmål reiser seg nå når ordningene for fri scenekunst så og si er sprengt hos Kulturrådet.
Hvis det ikke kommer mer $ i kassa, hva gjør vi da?