S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Redaksjonen – 16. september 2011

Høyre entrer scenen

Høyrestyrte kommuner bruker mest på kultur. Likevel frykter kulturfolk og venstresiden for privatisering, struping av budsjetter og kommersielle aktører når Høyre gjør sitt inntog i Kommune-Norge etter brakvalget.


Publisert
16. september 2011
Sist endret
26. mai 2023


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/hoyre-entrer-scenen
Facebook

Høyrestyrte kommuner bruker mest på kultur. Likevel frykter kulturfolk og venstresiden for privatisering, struping av budsjetter og kommersielle aktører når Høyre gjør sitt inntog i Kommune-Norge etter brakvalget.

Tekst: Marie Melgård Foto: Høyre. Bildet viser Høyreleder Erna Solberg.

I årets kommune- og fylkestingsvalg gjorde Erna Solberg storslem. Med 28 prosent av stemmene ble Høyre kronet til valgets vinner – så mange som 130 kommuner kan få et blått styre med en Høyre-ordfører ved roret. Men hva vil det si for kulturlivet i Kommune-Norge?

Positiv

I Høyres stortingsprogram for 2009–2013 heter det at «Høyres mål er et fritt og mangfoldig kunst- og kulturliv. Det viktigste er å frigjøre kulturlivet fra statlig overstyring, styrke kulturarven, innføre prinsippet om åpne nett og sikre mediemangfoldet.»

Professor ved BI, Anne Britt Gran, mener det kan være positivt at Høyre vil bli ledende i Kommune-Norge.

– Høyre er et kulturvennlig parti, og undersøkelser viser at Høyre-kommuner bruker mest på kultur.

Gran viser til en undersøkelse NTB gjorde basert på tall fra SSB i august, som viste at SV og Høyre-kommuner brukte flest kulturkroner per innbygger. SV og Høyre-kommunene økte også bevilgningene mest fram til i fjor. Høyre-kommunene økte med 365 kroner som tilsvarer 24 prosent, og SV med 301 kroner, som tilsvarer 18 prosent.

– Men det handler også om hvilket utgangspunkt man kommer ifra. Det kan være positivt for kulturlivet om det går fra Frp til Høyre i kommunene. Stort sett alle partier er enige om kultur, med unntak av Frp som skiller seg ut, sier Gran.

Men i mange kommunestyrer hvor Høyre styrer vil de også samarbeide med Frp?

– Høyre og Frp ligger langt fra hverandre i kulturspørsmål. Det vi ser er vel at Høyre gjerne tar styringa på kulturfronten. Men det gjenstår å se hva man kommer til. Det vi har hatt i Oslo, hvor Høyre og Frp har regjert sammen, er mindre penger til kulturskolene. Det skyldes mange ting, men det er ingen garanti at pengene går til kultur, sier Gran.

– Til syvende og sist er det på lokalt nivå personavhening hvor mye en satser på kultur, tror Gran.

Spennende tid i møte

Tore Slaatta, professor ved UiO, og forskningsleder på prosjektet «Kunst og makt» mener man går interessante tider i møte:

– Det blir en forsmak på hva vi kan forvente om Frp og Høyre overtar regjering i 2012. Det blir spennende å følge med på hvordan disse nye maktkonstellasjonene verksetter og prioriterer kultur, sier Slåtta.

– Siden Giskes tid er det gjort enkelte forsøk på å overføre makt i kulturpolitikken fra statlig til lokalt nivå – det blir dermed interessant å følge med om det blir nye dragkamper, nå som vi får en lokalforvaltning som i større grad er styrt av Høyre og Frp. Dersom de lokale politikerne bygger ned det offentliges engasjementer, kan det få regjeringspartiene til å bli tydeligere på kulturpolitiske målsettinger og virkemidler på det statlige nivået.

Leder av Kulturforbundet, Lena Hillestad, sier hun ønsker alle nye kommunepolitikere velkommen, og mener kulturfolk nå har en jobb å gjøre med og overbevise politikerne om å satse på kultur – samme hvilken partitilhørighet.

– Nyvalgte politikere må få kunnskap slik at de kan se positive effekter av kultur, og ønske å satse på det. Hvis vi kulturfolk står på nå, kan vi oppnå mye, sier Hillestad.

Privatiserer kino i storbyene

Høyre har fått styrket sin posisjon i storbyene Oslo og Bergen, og kan nærmest styre byrådene alene. I tillegg kapret partiet makta fra Arbeiderpartiet i Tromsø. Også her vil Høyre samarbeide med Frp, men leder av Tromsø Høyre, Kent Gudmundsen, forsikrer om at det ikke betyr kutt i kulturen:

– Vi har signert en avtale med samarbeidspartnerne Frp og Venstre at vi ikke skal kutte i kulturlivet, sier han.

I Tromsø Høyres partiprogram heter det at de vil privatisere kinotilbudet, gjennomføre en kritisk vurdering av Nord-Norges Opera og symfoniorkester (NOSO), Gudmundsen sier de vil åpne opp for en annen driftsløsning på kinoen, men at ingenting er avklart enda. De ønsker å diskutere NOSO fordi Høyre mener sammenslåingen av symfoniorkesteret i Tromsø og Bodø ikke er til det beste for symfonien.

– Det var en politisk avgjørelse å skape en nordnorsk merkevare ved å sammenslå Tromsø symfoniorkester og Bodø Sinfonietta. På papiret er ideen god, men vi ser at det ikke er så bra gjennomførbart. Sammenslåingen har spredt musikerne rundt, det er kostbart og det er stor tidsbruk på transport. Vi var imot dette, og vil ha en kritisk gjennomgang for å se om vi har rett.

Kutt til festivaler

Ifølge Gudmundsen vil de også se på finansiering av byens festivaler. I programmet heter det at de vil tidsbegrense støtten til formidling og produksjon av kunst og kultur. – Mange festivaler som får støtte har greier overskudd. Spørsmålet er om man heller bør slippe nye aktører til, og heller gi dem støtte enn solide aktører som i stor grad klarer seg selv, sier Gudmundsen.

For å styrke tilbudet til de unge vil Høyre slippe private aktører inn i kulturskolen, og i tillegg vil de innføre stykkprisfinansiering:

– Vi er opptatt av valgfrihet og å kunne gi et kulturskoletilbud av høy kvalitet. Det er ikke sånn at kommunen skal overføre ansvare, men heller kjøpe tjenester av det private for å sikre mangfold.

Mørke tider for Centraltheateret

I Oslo har Høyre programfestet at det nye Munch-museet skal ligge i Bjørvika. Før valget snudde samarbeidspartner Frp på hælen, og sa nei til prosjektet. Men etter som Høyre og Venstre i hovedstaden gjorde brakvalg kan det se ut til at partiene sammen kan gjøre omstridte «Lambda» til en realitet.

Også her ønsker kommunen å selge seg ut av Oslo-kinoen, og det ser mørkt ut for Oslo Nye Teater, som også eies av kommunen.

Deres biscene, Centraltheateret, som er landets eldre aktive scene, kan måtte henge kroken på døra ettersom de borgerlige får fire nye år.

Politikerne foreslår en nedleggelse for å få bukt med utgiftene.

– Det sittende bystyret har gitt teateret mindre og mindre. Vi får 80 millioner, men mens andre teater har fått økte bevilgninger, får vi ingenting ekstra, vi trenger kompensasjon for lønns og prisveksten. Vi har i mange år drevet på grensa til det kommersielle, og hatt dobbelt så høy egeninntekt som andre teater, i tillegg har vi redusert staben med 30 prosent, sier teatersjef Catrine Telle.

Teatersjef Telle hadde håpet på maktskifte i Oslo.

-Vi håpet på et skifte i Oslo, og er lei oss for at det ikke ble det. Men situasjonen litt er forbedret: Frp er vår fiende, de har sagt at de ønsker å legge oss ned, og de er alltid imot økte kulturbevilgninger, men nå er de svekket og Venstre står sterkere. Høyre er jo egentlig et kulturparti, som tidligere har vært støttende, sier Telle, som sier hun er en forsiktig optimist.

Widar Fossum, Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson i Oslo, er ikke så optimistisk og tviler på drahjelp fra Venstre:

– Jeg er i det hele tatt skeptisk til hva som vil skje på kulturområdet i Oslo. Venstre sier at de er opptatt av kultur, men har hvert år gått sammen med Høyre og Frp om et budsjett som innebærer kutt på kulturområdet. Hva gjelder Oslo Nye Teater så har byrådet hvert år foreslått kutt i budsjettet, men så er det blitt forhandlinger og resultatet er blitt at Oslo Nye har fått samme beløp som tidligere. Teatret har fått flere millioner i kutt hvert år i reell kroneverdi. Jeg påstår at Venstres “redningsaksjon” overfor Oslo Nye har vært et rent spill for å forsøke å få naive mennesker til å tro at partiet er kulturvennlig, sier Fossum, som ikke er videre imponert over resten av byrådets kultursatsing:

– Ut fra bystyrebehandlingen høsten 2010 tror jeg ikke tilbudet på kulturskolen bedres. Høyre er positive i sin uttalelse om Oslo Musikk- og Kulturskole, men har overhodet ingen løfter om bedrede økonomiske rammer. Å bare gi tilbud til 6 % av elevene, når målet skal være 30 %, er rett og slett en skandale. De borgerlige partiene bør tenke de tusener av elever som står på venteliste. Kulturskolen gjør en meget god jobb ut fra de rammene de har, men kan ikke utrette mirakler, sier Fossum.

Svak økonomi struper kultur i Bergen

Også i Bergen er venstresida bekymret for kulturlivet i byen ettersom Høyres Monica Mæland vil fortsette som byrådsleder i fire nye år.

Tina Åsgård, bystyrerepresentant for SV, mener en svak økonomi vil strupe kulturtilbudet i byen.

Byrådet fikk i høst budsjettet sitt kjent ulovlig, fordi Fylkesmannen mener byen tar ut for mye i utbytte fra det kommunale kraftselskapet. Nå må Bergen tilbakebetale penger i forbindelse med ulovlige uttaket. Høyre i Bergen har også programfestet at de skal redusere eiendomsskatten – den prosessen er allerede i gang, men vil øke i styrke framover – samtidig som kommunen vil få flere, og nye kostbare oppgaver etter nyttår når samhandlingsreformen trer i kraft:

– Med så mange lovpålagte oppgaver og at man skal finansiere en så stor post som eiendomsskatten, må man gå løs på ikke lovpålagte oppgaver. Da står kulturtilbudet laglig til for hogg. Å øke egenandelen er en måte å sikre inntekten, jeg er redd for avgiften på kulturskolen, sier hun.

Med en innstramning i pengene til kultursektoren, frykter Åsgård det betyr økt bruk av sponsorer og innflytelse fra næringslivet.

Hun er også bekymret for støtte utbetalt til kulturaktører, som hun mener har stått på stedet hvil – og vil fortsette å gjøre det på grunn av den økonomiske tilstanden.

Bystyret i Bergen har også bestemt at 49 prosent av kinoen skal selges. Åsgård anslår et salg innen ett år, og frykter et gjennomkommersialisert tilbud til bergenserne.

– Vi vet at kinodrift ikke er det mest lukrative i verden. For kommersielle aktører er det uaktuell å drive uten profitt, og det vil føre til en gjennomkommersialisering av tilbudet.

Hun er også engstelig for hvilke konsekvenser det kan få for kinotilbudet ellers i landet:

– Bergen kino er en del av et innkjøpsprogram med flere andre kommuner, et samarbeid en kommersiell aktør ikke vil være med på. Når de store aktørene solgt, og ute av samarbeidet, vil det ramme kinotilbudet på små steder. Overskuddet fra kinoen har hittil gått til å finansiere Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Blir kinoen delprivatisert vil denne inntekten forsvinne, og selv om kommunen lover å ta en del av regninga, stiller Åsgård seg tvilende til dette og frykter for framtida til festivalen.

Bystyret i Bergen har bestemt at 49 prosent av kinoen skal selges.

Det har ikke lyktes Scenekunst.no å få en kommentar fra kulturbyråd i Bergen, Harald Victor Hove eller kulturbyråd Torger Ødegaard i Oslo.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, PAHN, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no