Høy prinsessefaktor

Nationaltheatret markerer H. C. Andersen-jubileet med sin overdådige – og høyst H. C. Andersen-tro – oppsetning av Nattergalen. Riksteatret har valgt å gå andre veier, og har funnet fram til Kaare Bings langt mer fantasifulle gjendiktning av Fyrtøyet.

En stor suksess

Den ble visstnok første gangen spilt i 1960-årene, men Oslo Nye satte den opp igjen i Janken Vardens tid, i 1991. Den må ha blitt en skikkelig suksess, På norske scener opplyser om at den ble spilt 88 ganger. Og den gangen som nå hadde Anne-Karen Hytten ansvaret for regien. Som en kuriositet kan nevnes at Bjarte Hjemleland spilte skomakergutten, mens Erlend Bakker og Rune Reksten var skiltvaktene.

Hos H. C. Andersen er Fyrtøyet er et ganske tøft eventyr, og soldaten er ingen udelt sympatisk person. Når heksen ikke øyeblikkelig adlyder hans kommando og forteller henne hva hun skal med fyrtøyet han har hentet for henne i underverdenen, hugger han for eksempel brutalt hodet av henne. Noen kjærlighetshistorie mellom ham og prinsessen er det ikke snakk om, H. C. Andersen sier bare lakonisk at når hun blir gift med soldaten, kommer hun ut av koppertårnet og blir dronning, og ”det likte hun godt”.

I god eventyrtradisjon

Kaare Bing har tatt seg ganske store friheter, og gjendiktet Fyrtøyet i riktig god eventyrtradisjon. Her er store farlige hunder med glødende øyne store som tallerkener, en veldig dum og jålete kammerherre, en enda dummere Konge og hans herskesyke og autoritære dronning, en lystig og munter skomakergutt som blir soldatens gode hjelper, en frodig og blid vertshusmadam, en snill og vennlig heks som blir jaget ut av byen fordi hun har spådd prinsessens bryllup med soldaten – og naturligvis, den aller deiligste prinsesse som tenkes kan, og en idyllisk kjærlighetshistorie mellom henne og soldaten.

Kaare Bings dialoger er temmelig platte og preget av gammelmodig komikk, og de inviterer til overspill. Det hører likesom hjemme i denne tradisjonen, og både Ingolf Karinen (Kammerherren), Christine Stoesen (Dronningen) og Bo Anders Sundstedt (Kongen) gjøgler til den store gullmedalje. Med forbausende hell: På Oslovisningen hadde de publikummere i alle aldre i sin hule hånd.

Både barn og voksne

Ståle Tørring er Soldaten og Jannicke Irwin Abrahamsen hans prinsesse, de har det rette utseende til sine roller, og oppfyller forventningene. Personlig synes jeg nok at Kaare Bing kunne latt dem være ørlite grann glupere – de er hakket bedre enn Kongen og Dronningen, men ikke så veldig lure heller. Til gjengjeld har de den romantiske auraen som forelskede prinsesser og soldater skal ha. Akkurat som Lars Funderud Johannessen har det rette pågående og litt frekke Askeladden-preget som kjennetegner den gode hjelper i eventyret.

Bjarne Amdahls innsmigrende musikk, riktig godt framført av musikerne Kay Hartvigsen og Ket Iren Lødemel, er et stort pluss for forestillingen, og Ingeborg Kvamme har hatt en meget heldig hånd med så vel scenografi som kostymer -spesielt er prinsessens kjoler en sann fryd for småjentene. Dessuten harFyrtøyet har tempo og rytme, og en uskyldig munterhet i ablegøyene. På visningen i Oslo var det tydelig at ungene satte stor pris på eventyret, og Fyrtøyet er utvilsomt en forestilling som vil glede ikke bare de mindre barna, men også deres foreldre og besteforeldre. Bente Erichsen har helt rett når hun i programmet skriver at forestillingen har ”alle de ingredienser et godt eventyr skal ha – gode karakterer og en søt intrige, fin musikk – og skikkelig høy prinsessefaktor”. Hun kunne lagt til at Fyrtøyet også er aktuelt: Det er ikke så mange år siden en vakker norsk prinsesse fant lykken utenfor de kongeliges rekker. Og heldigvis har verden gått framover: Ingen tenkte den gangen på at Ari Behn fortjente å henges!

Riksteatret Fyrtøyet av Kaare Bing Etter H. C. Andersens eventyr Bearbeidelse og regi: Anne-Karen Hytten Scenografi/Kostymedesign: Ingeborg Kvamme Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt Koreografi: Nina Harte Med: Ståle Tørring, Jannicke Irwin Abrahamsen, Lars Funderud Johannessen, Christine Stoesen, Bo Anders Sundstedt, Ingolf Karinen, Kristin Oftedal, Jan Huse, Knut Backe