- Glem nøytralitet og armlengdes avstand

Armlengdes avstand er en sentral begrunnelse fra politikerne og Kulturdepartementet for den styrkingen av Kulturrådet som nå er i ferd med å bli gjennomført. Dette er imidlertid noe som Kulturrådet selv bare kan glemme først som sist, mener Bjørkås som selv har bakgrunn fra både Kulturrådet og som direktør i MIC, Musikkinformasjonssenteret.

I sitt foredrag under konferansen Kulturrikets tilstand på Litteraturhuset i Oslo i går pekte Bjørkås på at Kulturrådets direktør har vært ekstremt fraværende i mediene, på tross av at rådet er den klart mektigste aktøren i kulturfeltet etter departementet, refererer Sarah Sørheim i Klassekampen i dag.

Nå når rådet er blitt ytterligere styrket, er det viktigere enn noen gang at de lar offentligheten kikke dem i kortene. De faglige utvalgene vurderer hvem som skal få pengestøtte, basert på skjønn og faglige vurderinger. Slik må det være. Men samtidig er det innlysende at fallgruvene her er mange. Det finnes ingen fasit på hva som er bra og dårlig kunst. Og det er nærmest umulig å få til hundre prosent habile utvalg i et så lite land som Norge, mener Bjørkås ifølge Klassekampen.

Bjørkås sitt råd til Rådet, er å innse dette, og la ideen om nøytralitet og armlengdes avstand fare. Han ønsker seg heller et kulturråd som inntar en åpen og aktiv holdning, og som er villige til å gå inn i diskusjoner om kultur og kvalitet.

Den hemmeligholdte prosessen rundt ansettelsen av Anne Aasheim som direktør viste dessverre en manglende forståelse for hvor viktig åpenhet og innsyn er for legitimeringen av et organ som norsk kulturråd. Håpet er at Aasheim selv velger å forme sin rolle som en aktiv og åpen direktør. Istedenfor å holde kortene tett til brystet, bør rådet gi offentligheten innsyn i hvilke vurderinger de gjør. Det vil bidra til en god debatt om kunstnerisk kvalitet. Det dagslyset bør både teatersjefer og kulturrådsdirektører ønske velkommen, skriver kulturredaktør Sarah Sørheim i Klassekampen i dag.

Foto: MIC