Skuespiller, regissør, dramatiker og manusforfatter Marcelino Martin Valiente har utviklet sin egen teknikk. Til helgen kan du se resultatene i forestillingen ”Jeden” på Dramatikkens Hus.
- Glem alt du lærte på teaterskolen
Publisert
11. november 2011
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/glem-alt-du-laerte-pa-teaterskolen
Skuespiller, regissør, dramatiker og manusforfatter Marcelino Martin Valiente har utviklet sin egen teknikk. Til helgen kan du se resultatene i forestillingen ”Jeden” på Dramatikkens Hus.
Tekst: Nanna Baldersheim Foto: Jeden/Dramatikkens Hus/Valiente
– Jeg har utviklet det jeg kaller en ”Pensceniques-teknikk”. Den innebærer at skuespillerne må revurderer alt de har lært på teaterskolen. Alt jeg ber om er ting de egentlig ikke skal gjøre, humrer Valiente.
Her må vi ile til og forklare noen begreper: ”Pensceniques” er et begrep som er sammensatt av to franske ord: ”penser” (å tenke) og ”scenes” (scener). ”Jeden” betyr ”en” på polsk, og er tredje del av prosjektet Penscenique som Valiente påbegynte i 1998 med forestillingen ”Skisser”, en duo han laget sammen med Gunhild Bjørnsgaard.
– ”Penscéniques” er en historie om kroppen og om hvordan den forstyrres av tanken slik at den tvinges til å søke sin egen strategi. Her er det publikums oppmerksomhet som skaper, ødelegger og på nytt skaper meningen og eller forestillingen, forklarer Valiente.
For Pensceniques-prosjektet har han utviklet ni regler som alle de involverte må følge: 1. Tanken er viktigere enn handlingen. 2. Handlingenes kronologi og sammenheng er ikke viktig. 3. Man avslutter ikke, man skisserer. 4. Ikke overføre energi som gir publikum følelse av makt eller identifisering. 5. Musikken skal ikke brukes til å bygge opp under handlingene eller til å utvikle en situasjon. 6. Innlevelse har ingen betydning her. 7. Langsomhet eller hastighet er viktigere enn rytmen. (Hastighet og langsomhet kan ikke settes sammen for å oppnå en rytme.) 8. Begynnelsen, slutten og visningens varighet er ikke viktig her. 9. Publikums reaksjoner betraktes som subjektive og individuell. (Deres reaksjoner skal ikke påvirke det som skjer på scenen.)
– Det siste punktet betyr for eksempel at dersom en i publikum begynner å hoste eller snakke med sidemannen, må ikke jeg som utøver tenke ett sekund at vedkommende ikke er interessert eller at han ikke liker det han ser. Du må ikke bry deg om publikum! For når du begynner å bry deg om publikum, begynner du å prestere, forklarer Valiente.
Er det vanskelig å få med deg skuespillere på å jobbe på denne måten?
– Det er en prosess, en veldig lang prosess, og ikke alle får det til. Skuespillerne må være veldig åpne, for det krever mye jobb, og det vi gjør med kroppen og med hodet er ikke en naturlig måte å jobbe på for de fleste.
