Glade kritikerprisvinnere

Av Julie M. Løddesøl

Det var to svære karer som i dag mottok Ulf AasŽ tegninger som synlig bevis på teater- og musikkkritikerprisen for sesongen 2006/2007. Fysisk – og ikke minst kunstnerisk – ruvende, har kanskje begge fått vokse seg langsomt inn i oppgavene. Og hatt vett på å styre karrierene sine riktig. Som operasjef Bjørn Simensen sa om Terje Stensvold (64):

Langsom vekst

-Terje har utviklet seg langsomt, fordi han har vært ansatt i et norsk ensemble (i Den Norske Opera siden 1972, red.anm.). I dag slukker stjernene på operahimmelen raskt, det er bruk og kast som i fotballverdenen. Husk at Kirsten Flagstad debuterte som Wagner-sanger da hun var 40 år. Terje har en gave i form av en flott stemme, men talent i operaverdenen er bare 51 prosent stemme, resten er talent for å utvikle den, sa operasjefen.

I juryens begrunnelse kalte prisutdeler og musikkritiker Kjell Hillveg Terje Stensvold for et kraftsentrum og et anker i norsk operaliv de siste trettifem årene. For Aula-konserten med KORK der han sang Rheingold-Wotan, Valkyrie-Wotan og fra Den flygende Hollender sa Hillveg:

Gispet

-Han gjorde det på en måte som fikk publikum til å gispe. Ikke siden Flagstad har det vært servert slik kraft i den salen. Det store er at han synger så avslappet, så uanstrengt, det var som om det kom fra jordens indre kjerne.

Terje Stensvold har sangoppdrag ut 2011, og synger for tiden i Wagners Ringen i Stockholm. Han har nettopp sunget i Don Carlos i Toronto, han skal til Amsterdam og synge Richard Strauss Die Frau ohne Schatten og snart også til Wiens Staatsoper for Salome og Den flygende Hollender.

Sven Nordin (50), vinner av teaterkritikerprisen, har også vært med i gamet en stund, siden 1981. Til scenekunst.no snakket han i dag lett om det interessante samarbeidet med Sebastian Hartmann, som satte opp Markens grøde på Nationaltheatret. Om at han behandler teaterrommet som hellig helt fra første prøve, der skuespilleren ikke får “gjemme” seg bak rolleheftet på prøvene, men må stille uten fra dag en, og om hans tyske arv med Brechtsk verfremdungsteknikk, så publikum skal tenke med klare sanser. Om spansk/katalanske Calixto Bieito som skal sette opp Brand med Nordin nå i vår, der han ennå vet lite, bare at Bieto misliker den realistiske Ibsen-tradisjonen. Sterke regissører, som har sitt eget uttrykk, eller “label”, som Nordin sier. Men han har nå fått pris i dag for sitt skuespillerarbeid. Ser han på seg selv om en skuespiller som sterke regissører kan forme til hva som helst?

Formes som leire

-Jeg liker å jobbe med regissører som former meg. Jeg er avhengig av og glad i regissører som har en retning, som gir spilleanvisninger og forslag til karakteren jeg skal gjøre. Motsatt blir jeg usikker av en regissør som ikke holder i hestens tømmer.

På spørsmål om han liker å få motstand fra regissøren svarer han nei. Nordin liker å ta regi, og få forslag til andre måter å spille på.

-Man må være litt leire i regissørens hender, og samtidig ha integritet.

Han bruker gjerne også egen kreativitet for å omstille seg og vende karakteren i prøvetiden. Omstillingsevnen er en forutsetning for å være en bra skuespiller, mener han.

-Slutten på Markens grøde laget vi tre timer før publikum kom for å se. Isak står der med alle tømmene han drar i, skuespillerne sto rundt og Sebastian sa: men hvordan avslutter vi dette? Fridtjof Såheim foreslo at publikum skulle overta tømmene som et bilde på at den videre ferden er publikum og alles ansvar. Slik ble det, det var moro. Bra med en regissør som har liten prestisje på hvem som foreslår hva, sier Nordin.

Det var og er også en gripende slutt, som fikk en til å bli tykk i halsen, i hvert fall for undertegnede. Nordin står nå midt i prosessen med to store bærende roller, der Brand er den neste. Store ensemblestykker som ikke bare handler om den som spiller hovedrollen og regissøren.

-En skuespiller blir aldri bedre enn man gjør sin partner. Det er det som gjør teatret til en fantastisk arbeidsplass , og disse stykkene er ensembleløft av dimensjoner.

-Hvordan ser du da på at det er du som får pris for “Markens grøde”, og ikke de andre?

-Jeg føler at jeg også mottar prisen på vegne av dem, et fantastisk lag, sier Sven Nordin.

Han er knyttet til Nationaltheatret ut Eirik Stubøs teatersjeftid, som er ut 2008.

Les begrunnelsene for å gi Sven Nordin teaterkritikerprisen og Terje Stensvold musikkritikerprisen på Norsk Kritikerlags hjemmeside her!