For få norske søker Operakoret

For tredje år på rad arrangerte Den Norske Opera et åpent publikumsseminar i Oslo i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo. Denne gang hadde seminaret tittelen “Himmelsk sang eller helvetes hyl?” og fokuserte på operasangeren. Mens de foregående seminarene trakk over 200 deltakere hver, hadde dette seminaret bare rundt 60 publikummere.

Leder for Den Norske Operas kor, Steffen Kammler, strever med å få norske søkere til landets eneste profesjonelle kor. Operakoret har i dag 40 sangere, men skal i løpet av to år ansette 15 nye.

En gjeng tapere

– Det finnes mange myter om Operakoret. En myte at dette er en gjeng tapere, de som ikke var flinke nok til å bli solister. Mange tror at for å synge i Operakoret må de bare kunne synge sterkt og unyansert, gjerne med ryggen til publikum. Eller at vi utelukkende trenger sangere med mye vibrato. Alt dette er feil. Riktignok trenger vi stemmer som ikke er for karakteristiske, men vi søker for eksempel akkurat nå lyriske sopraner med slanke stemmer, sa han.

I koret i Den Norske Opera er nordmenn i mindretall i dag.

– Vi er glad i utlendinger, men frykter at det bare blir utenlandske sangere i de nye stillingene. En del av problemet er at Norges Musikkhøyskole ikke ser det som sin oppgave å utdanne sangere til Operakoret. De syns Operahøyskolen skal gjøre det. De norske som er kvalifiserte, søker ikke til oss, sa han. Ifølge Kammler utreder Kulturdepartementet nå mulighetene for nok et profesjonelt kor i Norge, på 40 sangere. Hvis det skulle bli opprettet, vil Norge ha arbeidsplasser for 55 nye sangere på få år.

Opera som museum

– For fremtiden tror jeg ikke vi kommer til å ha operakunst og klassisk musikk som vi har i dag. Derfor er det et sjansespill å bygge nye operahus, sa Håkan Hagegård, operasanger og professor i sang ved Norges Musikkhøyskole. Han er redd for at de tradisjonelle musikkgenrene vil bli oppfattet som museale i fremtiden.

Opera som kunstform er så kostbart at fornyelsen kanskje bør skje ved å spille i mindre format, sa han. Etter Hagegårds mening er det flere faktorer som peker i en slik retning.

Må se for å høre

– Skillet mellom suksess eller ikke har med sangerens motivasjon å gjøre. Publikum er de som motiverer sangeren aller sterkest, og jeg tror ikke publikum vet hvor viktig rolle de spiller for oss på scenen. Men i dag hører ikke publikum hvis de ikke samtidig ser, sa Hagegård, som i tillegg til å foreslå mindre saler også tenker seg en forenkling av skaperprosessen:

– Hvorfor ikke ta utgangspunkt i det frie ordet – et aktuelt tema i tiden – for deretter å la noen sette musikk til teksten på ettermiddagen, og la det fremføres i morgen, foreslo han. Selv har han i vel ti år sunget i det han kalte iscenesatte romanseaftener, også et lite format.