Finansdrama i Molde – Scenekunst

“For Teatret Vårt er oppsetningen et voldsomt løft, den største satsingen både teknisk, økonomisk og i scenisk omfang. Her blir intet virkemiddel stående uprøvd. Desto gledeligere er det å konstatere at de har lyktes… Regissør Tore Vagn Lid har tatt gode grep for å fortette og skape kontraster i den over to timer lange forestillingen. Ikke et minutt ble kjedelig”, skriver Svein Bjørnerem i Romsdals Budstikke.
“Det lyder som galskap: Å skulle levendegjøre på teaterscenen «the rise and fall of» den amerikanske energigiganten Enron og få det til å angå oss. På Teatret Vårt i Molde lyktes det bare delvis lørdag kveld”, skriver Kristin Aalen i Stavanger Aftenblad. Anmelderen irriterer seg over Tore Vagn Lids bruk av effekter: “det irriterende, særlig i første akt, er regissørens gjentatte bruk av liveopptak. Lydmiksingen var så dårlig at jeg slet med å oppfatte replikkene, særlig fordi stemmene ikke blir synkrone med leppene, men også fordi musikken overdøver”, skriver Stavanger Aftenblad som konkluderer med at “Det er over evne å tro at aktuelle paralleller kan bakes inn i et så komplisert stykke. Men flere intervjuer i teaterprogrammet viser at finanskrisen i 2008 skyldes samme grådighetskultur som hos Enrons sjefer den gang. Så jo ? dette angår oss i dag”.
“Dessverre er ikke Vagn Lids sceniske metaforer like vellykkede som Prebbles. Båten forblir et litt anstrengt og trangt bilde: Når alle er i samme båt, blir miljøet rundt Enron vanskeligere å se – og de farlige kongekrabbene tilbys kokt og på is før pause før de livner til igjen i andre akt. Og selv om heller ikke Prebble går dypt i sine skikkelsers utvikling, blir karakterene på scenen for runde og generelle, noe av konflikten og energien går tapt mellom dem.” skriver Dagbladets Andreas Wiese. “Noen påfunn får simpelthen holde på for lenge, som scenen der styreformann og direktør skal be sammen. Tempoet dras ned, fokuset glipper, skikkelsene blir utydelige. Men stykket er uansett sterkt nok til å gjøre inntrykk på publikum, og Vagn Lids bruk av lyd og musikk er fascinerende også her, sammen med Kyrre Bjørkås videoscenografi. Men elementene og metaforene passer ikke helt sammen i denne utgaven. Ambisjonene er store, men resultatet blir som om man har gjort det vanskeligere for seg selv enn man egentlige behøvde.”
Idalou Larsen i Klassekampen var ikke veldig begeistret for Tore Vagn Lids forrige oppsetning, Ut, ut i det grønne, men nå gir hun Teatret Vårt og Rogaland Teater ros for å ha “laget et fantastisk lærerikt, opplysende og interessant program til forestillingen. Slike skulle jeg gjerne sett flere av!” skriver Idalou. “Men det er en komplisert materie Lucy Prebble griper tak i, og jeg må innrømme at jeg før pause til tider hadde problemer med å følge med i de intrikate finanstekniske problemstillingene. Etter pause derimot ble jeg fra første øyeblikk totalt bergtatt av begivenhetene: Maktkampen mellom gründer Ken Lay (Øyvind Martinsen) og direktør Jeff Skilling (Bjørnar Lisether Teigen), Skillings definitive og nådeløse seier over Enrons sterke og mektige kvinne, Claudia Roe (Marianne Holter) (stykkets eneste oppdiktede skikkelse, men basert på blant andre Skillings rival, Rebecca Mark), ledelsen som kynisk utnytter sine ansatte mens den selv sørger for å selge egne aksjer med profitt, og det mektige konsernets uunngåelige og dramatiske fall. Det hele understreket av visuelt effektive og dramatiske bilder. Så sterkt teater er det sjelden å oppleve”, konkluderer Klassekampens anmelder.