Festen rundt Hedda-prisen

Av Julie M. Løddesøl

Hedda-utdelingen er ikke tv-sendt og stemningen blir nok derfor mer avslappet. Men hos Riksteatret var det rød løper, glass med høy stett, band på scenen og et par hundre festkledde scenekunstfolk som i kveld feiret utdelingen av norsk teaters egne hederspriser. Wenche Foss, Toralv Maurstad og Espen Skjønberg var der, og Ellen Horn ledet det hele med fargesprakende, sexy kjole. Vinnere fra gårsdagens Komipris-utdeling og forrige ukes Amanda har gjerne sin base i teatret, så her yret det altså også av store navn og kjente fjes. Og glede, og naturligvis skuffelse. Men alle som er nominert har grunn til å være stolte.

Skal man telle teatre som fikk uttelling, fikk Nationaltheatret fire priser (beste mannlige hovedrolle, beste regi, beste forestilling og beste lysdesign) Det Norske Teatret to (beste kvinnelige bi-rolle og beste barneforestilling), Teatret Vårt en (beste kvinnelige hovedrolle) og Den Nationale Scene en (beste mannlige birolle). I tillegg gikk prisen for Årets teaterbegivenhet til Vest-Agder fylkeskommune som gjorde Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør m.fl. i stand til å realisere Operasjon Almenrausch.

En hver til ekteparet Stubø

Endelig fikk Eirik Stubø en Hedda-pris for beste regi. På høy tid. Mange syns nok at han heller skulle hatt den for eksempel for oppsetningen av Hedda Gabler på Nationaltheatrets Amfiscene for et par år siden. Men ekstra moro ble det jo når hans kone, skuespiller Kirsti Stubø, fikk prisen for beste kvinnelige birolle, for Hermione i Andromake, satt opp av husbonden. Og det attpåtil for deres første samarbeid på scenen!

-Jeg syns ikke det var noe vanskelig å jobbe sammen, sier Kirsti Stubø.

-Det var omtrent som en vanlig dag på jobben. Kirsti er lett å jobbe med for hun kommer med så mye selv. Så det var ikke noe rart, sier han, og regner med at det kommer til å gå greit nå også, når de senere i høst har premiere på Lys av Lars Norén på Det Norske Teatret.

Spennvidde

For regissør Erik Ulfsby var det også en stor kveld. Birgitte Victoria Svendsen fikk prisen for beste kvinnelige hovedrolle, for moren i Lang dags ferd mot natt, på Teatret Vårt i Molde, i Ulfsbys regi. Dessuten fikk hans oppsetning av Jungelboka på Det Norske Teatret prisen for beste barne- og ungdomsforestilling.

-Det viser ytterpunktene av hva jeg jobber med. Akkurat nå går det i Jesus Christ Superstar og Per Sivle, begge deler for Det Norske Teatret. Han smiler og er storfornøyd med prisene – på de involvertes og egne vegne.

-Det utlyses stilling som teatersjef på Det Norske nå. Kommer du til å søke?

-Det har jeg ingen kommentar til, svarer han.

Debatt

Nominasjonen av Jungelboka avstedkom en lang debatt på scenekunst.no som bunnet i en tvist om opphavet til denne forestillingen, som i denne bearbeidelsen hadde premiere i Stockholm i 2007. På spørsmål til teatersjef Vidar Sandem ved Det Norske Teatret om dette betyr noe når forestillingen i dag fikk pris, svarer han:

-Den saken der syns jeg bare er trist. Men Hedda-prisen er jeg veldig glad for, vi har fått et helt nytt publikum inn i salen med Jungelboka, og det er en forestilling vi er forelsket i.

Å bli sett

På vegne av Teatret Vårt er teatersjef Carl Morten Amundsen strålende fornøyd for Birgitte Victoria Svendsens pris for Land dags ferd mot natt. Ifjor fikk teatret Hedda-pris for beste barneteaterforestilling.

-Beste kvinnelige hovedrolle er en av de virkelig store, ordentlige prisene, og det å bli sett på den måten er veldig gledelig. Hun har levert en formidabel prestasjon. Prisen gjør at jeg bestemmer meg for å la kvalitet være måten teatret skal hevde seg på, sier Amundsen.

Prisvinner Svendsen selv sier at noe av det hun er aller mest glad for med OŽNeill-forestillingen er at den berørte folk. Teksten er fantastisk, og som hun sier: De fire i familien vil hverandre vel, og det klarer de ikke.

-Jeg har aldri opplevd en slik premiere. Jeg var helt rolig, hadde ingen prestasjonsnerver, og fra første stund kjente jeg at det var som om publikum og vi på scenen pustet sammen.

Ensom jobb

For Mads Ousdal var arbeidet med rollen som Ivan i Brødrene Karamasov en ensom jobb. Mange av prøvedagene var det bare ham og teknikerne på scenen, fra 11 til 15. Med et smil takket han da også dem for innsatsen, da han responderte etter å ha fått prisen for beste mannlige hovedrolle. Ivan jobbet han hardt for å få til, syns han.

Prisen for beste mannlige birolle gikk til en strålende glad Pål Rønning, for rollearbeid ved Den Nationale Scene i Bergen. Han er i ferd med å flytte, og samboeren og han var i kveld inne på tanken at det nå kanskje måtte snekres en helt ny hylle for å få plassert Hedda-statuetten på fin plass. Utdannet i Londons Artsed, takket han Carl Morten Amundsen for noen års kontrakt i Molde, og regissørene Kjersti Horn og Stein Winge for at han er den skuespilleren han er i dag.

Vagn Lids høring

Mindre glad var ikke regissør Tore Vagn Lid, så det ut som i kveld. Vagn Lid er kjent i norsk scenekunstverden for å gjøre egne prosjekter, gjerne i samarbeid med institusjoner, der han henter frem glemte eller ukjente temaer. Hans forestilling Mann=Mann, basert på Brecht-tekst, fikk Heddapris-ifjor. For scenekunst.no omtaler han årets prisvinnende forestilling Operasjon Almenrausch, som ble Årets prosjekt, som en audiovisuell høring.

-Prisen er helt fantastisk, også fordi det betyr såpass mye for veldig mange mennesker. Forestillingen viser en lidelseshistorie som ikke sluttet, men begynte med annen verdenskrig. Arbeidstittelen min var “I skyggen av Max Manus”, og det er ikke kritikk av Manus. Mens hans historie er om gutta på skauen under krigen, er min om jentene på fjellet, forteller han. Operasjon Almenrausch var tyskernes største slag mot norsk motstand under krigen, helt ukjent for de fleste nordmenn i dag. Disse motstanderne var norske kommunister, og mange av dem var kvinner. Det var naturlig, for kommunismen ga kvinner muligheter. Forestillingen er ikke dokumentarisk, mener han, men bygger på gamle radio-opptak, blant annet av kommunisten Peder Furubotn. Aktørene synger og snakker. Dette er en kunstnerisk versjon av den høringen de egentlig burde ha fått i Norge etter krigen, sier Vagn Lid. Forestillingen skal vises på Lillehammer og på Meteor-festivalen til BIT-Teatergarasjen i høst.

Teaterorganisering

Vagn Lid er også opptatt av at forestillingen kom i stand på grunn av en uavhengig prosjektleder, Sidsel Graffer, som fikk med Vest-Agder fylkeskommune med midler. Slik ble institusjoner som Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester istand til å delta i prosjektet. Dette er en form for samarbeid som har vært undervurdert i norsk teater, mener Vagn Lid. Graffer er også veldig glad for Hedda-prisen, og sier til scenekunst.no:

-Jeg er glad først og fremst på vegne av innholdet i produksjonen. Men også fordi dette viser at det er åpning for at prosjekter kan komme fra forskjellige steder. Etter min mening er det sammenheng mellom instusjonelle strukturer og estetikk.

Haakon Mehren står bak maleren og teatermannen Aksel Waldemar Johannessens to priser knyttet til norsk teater: en til en billedkunstner som gjerne også har forbindelse til teater. I år gikk den til Gisle Harr. Nynorskprisen gikk til skuespiller Svein-Roger Karlsen ved Det Norske Teatret.

Hedda-juryen for 2008/09 har bestått av: Thoralf Berg, Therese Bjørneboe, IdaLou Larsen, Petter Rosenlund, Kristian Lykkeslet Strømskag, Astrid Sletbak og Anne Cath. Sommerfeldt.

Les vinnerlisten og juryens begrunnelse her!