Hvorfor skrev dere ikke i annonsen at Et dukkehjem er for voksne? Hvordan skulle jeg skjønne det – det høres jo ut som et barnestykke. Spørsmål som dette er hverdagen for Haugesund Teater, skriver teatersjef Birgit Amalie Nilssen, i leserinnlegg til scenekunst.no.
Et dukkehjem for voksne
Leserinnlegg av Birgit Amalie Nilssen, teatersjef ved Haugesund Teater. (Hun besvarer kritikk fra Carl Morten Amundsen, teatersjef ved Teatret Vårt i Molde. Link til hans kritikk ligger nedenfor Birgit Amalie Nilssens innlegg):
Jeg er enig med Carl Morten Amundsen i at det var dumt av meg å sammenligne publikumstall i intervjusammenheng og beklager dette. Jeg vil gjerne presisere at jeg på ingen måte sammenlignet tall overfor departementet i forbindelse med vår søknad (om økt støtte, red. anm.).
Jeg er også enig med Carl Morten Amundsen at det viktigste for hvert teater er å sammenligne seg med seg selv, og det er nettopp på bakgrunn av en slik sammenligning jeg mener Haugesund Teater nå må komme opp på et økonomisk nivå som sikrer jevn produksjon på et høyt kunstnerisk nivå. Slik situasjonen er i dag, er Haugesund Teater i alt for stor grad avhengig av dugnadsinnsats for å kunne holde en aktivitet som gjør oss synlige i regionen. Dette må vi gjøre noe med, ellers er vi redde for at både aktivitet og kvalitet vil synke i stedet for å stige. Når det gjelder vårt repertoar, vil jeg holde fast ved at alle våre publikummere er like viktige, enten de ser ny dramatikk, moderne dans eller musikal. Vi ved Haugesund Teater står inne for de historiene vi velger å fortelle uansett formidlingsform. Ved repertoarvalg er det nettopp historiene som står i fokus. Samtidig legger vi vekt på å treffe publikum der de er akkurat nå. Haugesund Teater opererer i en region med lav teaterinteresse, og jobber nå aktivt på to fronter.
1) Få flere menensker til å oppdage hvor berikende teater kan være.
2) Utvide repertoaret for dem som allerede er glade i teater.
Ikke akademisk miljø
Poenget med vår søknad til departementet, er å få fram at vi ikke kan gjøre begge deler på tilfredstillende nivå med de midlene vi har i dag. Jeg mener at Haugalandet med sin sterke industrielle vekst, sitt manglende akademiske miljø og sin negative kriminal- og narkotikastatistikk, har et spesielt sterkt behov for et kulturløft. I 2005 spilte vi Pippi Langstrømpe for 4641 mennesker. Når dobbelt så mange kommer og ser Annie året etter, er vi godt på veg med første del av oppgaven vår. Enda mer gledelig er det at vi i 2006 har spilt Christina Mauers nye barnestykke Poteter har ingen vinger for 4814 publikummere. Dette er et av eksemplene på at vi også har kommet godt på vei med andre del av oppgaven – nemlig å utvide repertoaret samtidig som vi får publikum med oss. Produksjonene Horisonter rundt dikt av Kolbein Falkeid med ny musikk av Nils Økland og koreografi av Nuri Ribera Anfinsen, Kunst av Yasmina Reza samt Ibsens Terje Vigen ogEt dukkehjem er andre eksempler på godt besøkte forestillinger i 2006. Samtidig er kommentarer som den nedenfor en del av vår hverdag: “Hvorfor skrev dere ikke i annonsen at Et dukkehjem er for voksne? Hvordan skulle jeg skjønne det? Med den tittelen høres det jo ut som et barnestykke”. Nord-Rogaland har ikke det teatertilbudet som trengs for en positiv kulturell utvikling i en region i vekst. Dette vil vi kjempe for å gjøre noe med. Regjeringen har lovet hele Norge et kulturløft. Vi vil være med når det skjer. Så en saksopplysning: I 2005 hadde vi 19.492 publikummere, ikke 17.000 som det sto i artikkelen. Les Carl Morten Amundsens kritikk her! Les den opprinnelige intervjuet med Birgit Amalie Nilssen i Haugsunds Avis her!