En av tre skoleledere synes man kan benytte lærere uten formell fagkompetanse til å undervise i de estetiske fagene. Kun 12 prosent av skolene har estetiske fag som prioritert fagområde, viser ny undersøkelse.
Estetiske fag lavt prioritert
Pressemelding fra analysebyrået Perduco Kultur:
En av tre skoleledere synes man kan benytte lærere uten formell fagkompetanse til å undervise i de estetiske fagene. Kun 12 prosent av skolene har estetiske fag som prioritert fagområde.
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Høgskolen i Bodø har intervjuet et representativt utvalg skoleledere om de estetiske fagenes status i den norske skolen. Undersøkelsen viser at så mye som en tredjedel av skolelederne ikke finner det uheldig å undervise i de estetiske fagene, selv om man mangler lærere med formell fagkompetanse.
Nedslående tall
Leder for senteret, Ellen Sæthre-McGuirk, sier at tallene nedslående:
-Nivået på undervisningen styrkes når læreren har fagkompetanse i det aktuelle faget. Og internasjonalt ser vi at flere land satser på – og bruker store ressurser på – estetiske fag, som er blitt stadig viktigere i utviklingen av kreativitet og innovasjon. Blant annet derfor bør man ikke tillate seg å fire på kvaliteten i undervisningen, sier hun. På skoler over 400 elever er det 15 prosent av skolelederne som er enig i påstanden om at lærere uten fagkompetanse i de estetiske fagene er akseptabelt. På de mindre skolene – skoler under 400 elever – er dobbelt så mange skoleledere enige i denne påstanden.
-Det kan tyde på at utfordringen i de små skolene er av økonomisk og administrativ art, hvor det å hente inn og beholde kompetente lærekrefter er en sentral problemstilling. Samtidig viser dette deres manglende interesse for å prioritere de estetiske fagene, uttaler Sæthre-McGuirk.
Nord-Norge på bunnen
Det er også store geografiske forskjeller i tallmaterialet. Skoleledere på Østlandet finner det minst akseptabelt med lærere uten fagkompetanse (22 %), mens skoleledere i Nord-Norge har høyest toleranse for ufaglærte i de estetiske fagene (35 %). Små skoler og skoler med beliggenhet Nord i Norge øker altså sannsynligheten for at man aksepterer lærere uten fagkompetanse i de estetiske fagene.
-De geografiske forskjellene i undersøkelsen må vi ta fatt i. Her har Senter for kunst og kultur i opplæringen en spesielt stor utfordring i nord, kommenterer Sæthre-McGuirk.
På spørsmål om hva som skal til for å øke den formelle kompetansen i de estetiske fagene, svarere 46 prosent av skolelederne at man må ha bedre tilgang på etter- og videreutdanningstilbud. Kun 12 prosent svarer at dette handler om mer penger/ressurser. 62 prosent av alle skolene oppgir at deres ansatte har fått et slikt tilbud om videre- og etterutdanning. Også på dette punktet ser man geografiske forskjeller. 67 prosent av skolene på Sør-Vestlandet oppgir at videre- og etterutdanning er tilbudt mot 46 prosent av skolene i Nord-Norge. På Østlandet oppgir 63 prosent av skolene at slik utdanning er tilbudt.
Undersøkelsen er utført av Perduco Kultur for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. 600 skoleledere er intervjuet på telefon i november 2008. 451 respondenter er ledere i grunnskolen, 136 er ledere i videregående skole og 13 er ledere i begge skoletyper. Geografisk fordeling: 259 respondenter på Østlandet, 172 respondenter på Sør-Vestlandet, 85 respondenter i Midt-Norge og 84 i Nord-Norge.