Idretten har siden like etter krigen mottatt midler fra spilleoverskuddet, og disse midlene fordeles av Kongen. Det betyr at de ikke går inn i statskassen. Det gjør derimot den delen av spilleoverskuddet som går til kulturformål. Og slik har den fordelt seg i perioden 1987-2004.Av IdaLou Larsen
En liten oversikt
I 1985 innførte Stortinget Lotto, og det ble bestemt at to tredeler av Lottospillets overskudd skulle gå til kulturformål. Midlene fordelte seg slik: 1987 : 98 millioner 1988 : 212,5 millioner 1989 : 302,5 millioner 1990 : 354,5 millioner 1991 : 324,5 millioner 1992 : 436, 8 mill. i 1992. (Kilde: St.meld.nr.61 (1991-1992) Kultur i tiden I 1993 kom en ny lov om pengespill. Fra nå av ble overskuddet fra ”fotballspela og talspelet LOTTO slått saman og fordelt med ein tredel” på kultur-, idretts- og forskningsformål”. For denne perioden har jeg gått til Kulturdepartementets budsjettproposisjoner som anslår kulturens andel av spilleoverskuddet for neste budsjettår: 1993: 530 millioner 1994: 530 millioner 1995: 540 millioner 1996: 633 millioner 1997: 603,3 millioner 1998: 621,45 millioner I 1998 ble pengelotteriet Flax innlemmet i porteføljen til Norsk Tipping A/S. 1999: 778,3 millioner 2000: 799,95 millioner 2001: 824 millioner 2002: 853,32 millioner I 2002 vedtok Stortinget en ny fordelingsnøkkel for tippemidlene: De midlene forskningen hittil hadde mottatt av tippeoverskuddet deles mellom idrett og kultur, og kulturens nye andel av spilleoverskuddet skal ikke lenger gå inn i statskassen, men – slik som det alltid har vært tilfelle for idretten – fordeles direkte av Kongen. Resten av kulturens andel av tippemidlene fordeles som tidligere, og blir fremdeles en del av statsbudsjettet. 2003: 750 millioner 2004: 622,2 millioner