Nordic Black Ungdom har kastet seg ut i Maria Tryti Vennerøds stykke Nasjonal prøve og viser den under årets Rampelysfestival som har vokst seg stor og sterk.
En arena for nye historier
Publisert
27. april 2011
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/en-arena-for-nye-historier
Nordic Black Ungdom har kastet seg ut i Maria Tryti Vennerøds stykke Nasjonal prøve og viser den under årets Rampelysfestival som har vokst seg stor og sterk.
5. mai sparker Oslo Teatersenter, for 21. år på rad, i gang Rampelysfestivalen, med Black Box Teater som arena. I år er den større enn noensinne og varer i hele 11 dager.
– De unge er bilder på vår samtid, og mye kulturhistorie kan leses i Rampelysfestivalens skiftende form og repertoar, skriver Oslo Teatersenter i en pressemelding. – Den utvidede sceniske virksomheten har fått uttrykk som dans, akrobatikk, gateteater, nysirkus og performance. Viktig er det også at festivalen gjenspeiler Oslos kulturelle mangfold. Flere av gruppene består av barn med multikulturell herkomst og bakgrunn. De bringer med seg nye historier og sceniske uttrykk. Deriblant altså Nordic Black Ungdoms forestilling.
Oslo Teatersenter
Oslo teatersenter (OTS) ble etablert 2. september 1975. Den gamle Trafo-stasjonen var i de første årene et sentralt sted for frigruppemiljøer og amatørteaterbevegelsen i Oslo.
I 1989 startet Oslo teatersenter sin første barnegruppe. I dag finnes det fem barnegrupper og to ungdomsgrupper som er samlet under navnet Oslo teaterskole. I tillegg finnes mange barne- og ungdomsgrupper som har sine øvingslokaler i andre hus, men som er tilknyttet Oslo teatersenters nettverk.
De unge gruppene har naturlig nok et behov for ikke bare å bedrive teaterlek og øvelser, men også sette opp forestillinger, produsere stykker, møte et publikum. Det er jo i dette møtet teatret oppstår. Det gjelder ikke mindre for barn og unge enn for voksne profesjonelle skuespillere.
Rampelys
Derfor kom Rampelysfestivalen i gang. Fra den spede begynnelsen i 1990 med 12 unger på scenen til dagens 300 deltagere. De unge aktørene får profesjonelle rammer rundt sine forestillinger. De har en proff scene, de har lys og lyd og musikk og scenografi. Kost, mask, tekniske prøver og generalprøve og premiere. Nervepirrende øyeblikk og publikums applaus.
Kulturminister Anniken Huitfeldt åpner årets festival som også gjestes av forfatter og illustratør Stian Hole. Åpningsforestillingen er Den lille, store verden basert på bøkene om Garmann og hans verden. Barnegruppen 12Volt står for denne og etter et sceneskifte viser ungdomsgruppen Turbin sin DUS (Den Unge Scenen) produksjon Super av Knut Nærum.
Samtidsdramatikk
Festivalen har i år satt fokus på Norsk samtidsdramatikk for barn og unge. Det har ikke vært like lett å finne nyskrevet dramatikk som passer for barne- og ungdomsgrupper bestående av mange aktører. Derfor kommer flere av gruppene med egenproduserte tekster, en har dramatisert en høyaktuell ungdomsbok og noen har valgt eldre dramatikk som de har bearbeidet inn i en samtidig kontekst. Deltagerne er aktive i utformingen og bearbeidingen av teksten og gir derfor dramatikken de unges egen stemme.
I løpet av de dagene skal ca 300 barn og ungdommer spille 35 forestillinger på to scener. Stammen i Rampelysfestivalen har alltid vært Oslo teaterskole – Oslo teatersenters egen teaterskole bestående av 7 aldersdifferensierte grupper. I år presenteres også Trafo Ung – en gruppe som etablerte seg i høst som en følge at de var for gamle for Oslo teaterskole. De har grepet fatt i teamet mentale lidelser og selv skrevet, regissert og produsert forestillingen Defekt.
Vrimmelscenen
To gjestespill står også på programmet. Øyeteatret er en teatergruppe for hørselshemmede, som spilles på tegnspråk og vil stemmetolkes. Fra Variabelt selskap kommer forestillingen Vinderen-Veitvet-William – ett unikt prosjekt der åtte ungdommer fra ulike deler av Oslo har jobbet med Romeo & Julie som bakgrunnsteppe.
I tillegg til forestillingene vil festivalen by på Vrimmelscenen i foajeen. Rampelys skal være en møteplass og visningsarena hvor den levende scenekunsten for, med og av barn og unge er det sentrale. Derfor tas en tredje visningsscene i bruk der alt kan skje og også annen type scenekunst enn teater har sitt spillerom. Dette åpenbart i tråd med Black Box sitt nye kunstrom i teatrets foajé.
