Politikere, byråkrater og institusjonene vet alt for lite om publikum, mener kulturforsker.
- Driver publikumsutvikling i blinde
Det er kulturforsker Egil Bjørnsen fra Agderforskning som kommer med den harde dommen i Stavanger Aftenblad (ikke på nettet). Han forsker på hvem det er som ikke er å se i teater- og konsertsalene.
Barrierer – Vi vil prøve å avdekke hva som kjennetegner dem som ikke bruker offentlige kulturtilbud og hva barrierene deres er. Dette vet vi nemlig fint lite om, sier Bjørnsen til Aftenbladet.
Forskeren skal se på kulturbrukerne i Oslo, Bergen. Stavanger, Trondheim og Kristiansand – og ikke minst dem som ikke bruker tilbudene. Undersøkelsen er basert på spørreundersøkelser på nettet, telefonintervjuer og fokusgrupper.
Mangfold Kulturminister Anniken Huitfeldt har lagt stor vekt på mangfold og integrering i kulturlivet, og derfor er publikumsutvikling blitt et viktig og mye brukt begrep i betydningen ”publikumsutvidelse”, som altså beskriver arbeidet med å få flere – og ikke minst flere ulike – mennesker inn i kulturlivet over hele landet. Problemet er ifølge forskeren at ingen vet spesielt mye om det norske publikummet.
– Mange har en magefølelse, men den er ikke basert på empiriske undersøkelser. Denne undersøkelsen vil dermed være nyttig både for kulturbyråkratene og institusjonene selv, sier Bjørnsen til Aftenbladet.
Blir hjemme Så langt kan forskeren se en tendens til tre grupper som er mer eller mindre fraværende i norsk kulturliv: Foreldre med hjemmeboende barn, folk med ikke-vestlig bakgrunn og unge menneske. Forskeren understreker at de går grundig til verks for å finne mer finmaskede beskrivelser av det fraværende publikum og dets barrierer.
– Vi vet at flere kvinner enn menn bruker kulturtilbud og at utdanning spiller inn. Men vi vet ikke hva som fungerer som incentiv for å gå på en utstilling eller i teatret, om en går alene, sammen med venner, og så videre. Det blir to ulike analyser, en av kulturbrukere og en av ikke-brukere, sier Bjørnsen.
Resultatene skal være klare til høsten.