Dramatikkens Hus svarer:

Et hus for ytringsmangfold

Kai Johnsen har ved gjentatte anledninger offentliggjort sine subjektive oppfatninger av driften på Dramatikkens hus. Styret har hittil har valgt å unnlate å kommentere eller imøtegå flere av Johnsens påstander da de har berørt det som har vært en personkonflikt.

Det er særlig to påstander Johnsen kommer med som nødvendiggjør kommentarer fra styrets side: Den ene handler om Christian Lollike og hans prosjekt knyttet til Breiviks manifest, den andre at fagbudsjettene har blitt redusert.

Kai Johnsen har aldri vært truet med oppsigelse i forbindelse med at han ytret seg om Lollikes prosjekt. Han er heller ikke ilagt noe ytringsforbud. Men han ble bedt om å vente med å uttale seg om prosjektet til kontrakten med Lollike var ferdigforhandlet.

Styret mener for øvrig at Johnsen har frontet kunstens rolle i bearbeiding av 22. juli på en god måte.

Johnsen påstand om at fagbudsjettene i 2011 ble redusert til fordel for administrative kostnader tilbakevises enkelt med tallenes tale:

Budsjett utvikling 4.640.000 kr, faktisk forbruk 4.637.008 kr. Budsjett lønnskostnader kunstnerisk personale 2.072.329 kroner, faktisk lønn kunstnerisk personale 2.110.469 kr.

Dramatikkens hus er ikke et teater, men et kompetanse- og utviklingssenter for ny scenekunst. For å sikre at de som fikk ansvar for utviklingsarbeidet skulle kunne konsentrere seg kun om dette, ble modellen med en daglig leder på toppen valgt. Kunstnerisk leder har i denne modellen eget budsjett og full frihet innenfor dette.

Dramatikkens hus er, som alle kunst- og kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte (uansett organisasjonsmodell), underlagt strenge kontrollrutiner. Det vil si at huset må dokumentere/rapportere at midlene er brukt på en akseptabel måte i forhold til de målene som er satt for virksomheten. Dette må også en kunstnerisk leder respektere. Ett av punktene i kontraktsforslaget som Johnsen ikke godtok, omhandlet det å forholde seg til den strategi- og virksomhetsplan som er godkjent av Kulturdepartementet, og som er grunnlaget for tilskuddet til Dramatikkens hus.

Styret mener at uenigheten med Johnsen ikke er et spørsmål om organisasjonsform eller graden av kunstnerisk frihet, men et spørsmål om kommunikasjonsform og samarbeidsvilje. Daglig leder har med rette reagert på Johnsens oppførsel vis a vis enkelte medarbeidere og brukere. Johnsens svar til Kate Pendry på Scenekunst.no (i debattfeltet under Johnsens innlegg "Ny dramatikk på Dramatikkens Hus"), red.anm.) et godt eksempel på dette.

Som følge av at man ikke ble enige med Johnsen om en ny kontrakt, har styret mottatt to opprop som også er offentliggjort: 85 personer har gjennom et åpent brev uttrykt forventninger til evalueringen av Dramatikkens hus. Denne forventningen deles av styret, som ved etableringen nedfelte i strategiplanen at det midtveis i de første fem årene skulle ses på virksomheten. Styret ønsker en diskusjon med hele teatersektoren om hvordan et Dramatikkens hus best skal kunne fungere for brukerne. Det er også meningen at en komplett evaluering skal finne sted etter fem år.

14 personer sier de ønsker å boikotte Dramatikkens hus. Flere av dem har fått kontrakt av Kai Johnsen. Styret tar til orientering, men finner det underlig, at enkelte fortsatt ønsker å gjennomføre sitt prosjekt på Dramatikkens hus, selv etter at Kai Johnsen har sluttet. De har uttrykt at boikotten ikke gjelder før i 2013. Styret beklager uansett denne boikotten og håper og tror den nye kunstneriske ledelsen vil gjøre Dramatikkens hus så attraktivt at denne boikotten utsettes ytterligere.

Det engasjement som nå vises i forbindelse med at Johnsen ikke ville forlenge sitt åremål, viser at Dramatikkens hus har befestet seg som en viktig arena for mange scenekunstnere. Styret ønsker en debatt om husets virke og organisering velkommen. Det borger bra for evalueringen til høsten. Det er imidlertid en fordel om denne blir fundert på faktiske forhold.

Bente Erichsen, styreleder Gunnar Germundson, Bjørn Sæter, Hauk Heyerdahl, Siv Svendsen