Disse vil bli scenekunstkonsulent

Norsk Kulturråd har varslet en snarlig offentliggjøring av hvem som blir ny scenekunstkonsulent etter Elisabeth Egseth Hansen som i går foretok sine siste tildelinger.

Da stillingsutlysningen ble offentliggjort håpet Kulturrådet på mange søkere. Det har de fått. I 2008 var det 14 søkere. Nå har det kommet inn 33 søknader.

Kvinnedominert

Etter søkerlista å dømme er norsk scenekunst ekstremt kvinne- og Oslodominert. Hele 26 av søkerne er kvinner, 24 av dem kommer fra Osloområdet. Dette avspeiles også i søknadene om prosjektstøtte hvor over halvparten av alle søknadene kom fra .

Melanie Fieldseth er teaterviter og har allerede smakt på stillingen, som vikar for Elisabeth Egseth Hansen da hun fikk barn. Rita Abrahamsen er regissør og tidligere leder for Norsk Dramatikkfestival. Einar Bjørge er regissør og tidligere kunstnerisk leder for Oslo Prosjektteater, mens Ine Therese Berg er teaterviter og fagkonsulent i Danseinformasjonen. Fullstendig søkerliste finner du i spalten ved siden av.

Utlysningsteksten

Kritiker i Klassekampen, Idalou Larsen, er imidlertid svært kritisk til utlysningsteksten, hvor hun finner en innebygd motsetning mellom konsulentens uttalte uavhengighet og pålegget om å følge Kulturrådets målsetninger. I sin blogg skriver hun:

“Det er (…) mildest talt overraskende å lese i utlysningen til scenekunstkonsulent-stillingen at «den som blir tilsett i stillinga … skal stimulere og leggje til rette for å nå Norsk kulturråds målsetjingar innanfor scenekunstfeltet».

Og Kulturrådets strategi for 2011-2014 gir uttrykk for klart definerte målsetninger. En hovedprioritering er å «utvikle scenekunsten slik at den i større grad gjenspeiler dagens flerkulturelle virkelighet» og »stimulere til rekruttering av aktører fra etniske minoritetsmiljøer og prioritere gode scenekunstprosjekter som reflekterer og tematiserer vårt flerkulturelle samfunn».

Noe som ikke stemmer

Her er det opplagt noe som ikke stemmer, fortsetter Idalou. Konsulenten kan ikke på en og samme tid følge forskriftens rent kunstneriske kriterier og prioritere flerkulturelle prosjekter.

I annonsen står det også at konsulenten «vil vere med å prege utviklinga av det frie scenekunstfeltet». Hva som menes med dette, presiseres ikke nærmere. Formuleringen sikter kanskje til at konsulenten «preger utviklingen» ved å innstille visse grupper til støtte og ikke andre. Men rent formelt, og formell bør en stillingsutlysning være, er det da Rådet som preger utviklingen ved å vedta utvalgets innstilling, ikke saksbehandleren. Men allerede dette er en farlig tankegang: Det er helt andre motivasjoner – og visjoner – enn de pekuniære som bør inspirere det frie scenekunstfeltets fremtidige prosjekter.

Kulturrådet forklarer at denne formuleringen visstnok er identisk med den som sto i en tidligere søknad. Men dersom dette ikke lenger er en aktuell beskrivelse av kravene som stilles til stillingssøkerne, er det all grunn til å spørre hvorfor sjefen for scenekunstseksjonen, Yrjan Svarva, ikke har vært mer opptatt av å offentliggjøre en korrekt utlysning av en så viktig stilling.

Og dersom det fremdeles er konsulentens plikt «å leggje til rette for å nå Norsk kulturråds målsetjingar», er det virkelig å tide at noen tar affære, skriver Idalou.

Aldri gå på akkord

Dette vil imidlertid Yrjan Svarva i Kulturrådets scenekunstseksjon ikke være med på: – Det er viktig å understreke at scenekunstkonsulenten hele tiden bør være seg Kulturrådets målsetninger bevisst, men vedkommende må likevel aldri gå på akkord med de kunstneriske kravene, snarere tvertimot. Kulturrådets egne målsetninger skal ikke følges i de tilfellene der de kommer i konflikt med de kunstneriske kravene.

– Du reagerer altså ikke på at Kulturrådets egne målsetninger nevnes i annonseteksten, uten at det også sies noe om at søknadene først og fremst skal vurderes etter kunstneriske kriterier? Det må da være et bevisst valg fra deres side?

– Det er det nok ikke. Det er ikke jeg som har forfattet annonseteksten, jeg tror faktisk vi har brukt den samme annonsen som tidligere. Når det er sagt, vil jeg også understreke at jeg synes det er helt greit at Kulturrådets egne målsetninger nevnes, og jeg ser det som helt uproblematisk i forhold til de kunstfaglige kriteriene som søknadene skal vurderes etter.

– I Kulturrådets strategiplan er ett av rådets målsetninger å «stimulere til rekruttering av aktører fra etniske minoritetsmiljøer og prioritere gode scenekunstprosjekter som reflekterer og tematiserer vårt flerkulturelle samfunn».

– Og alle er vel enige i at det er viktige målsetninger, sier Yrjan Svarva. – Men igjen: det er den kunstneriske kvaliteten som vil veie tyngst når en søknad vurderes, sier han til Idalou Larsen.