S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Redaksjonen – 5. november 2004

Dette mener Frp om kultur og kulturbudsjettet

Karin Woldseth, Frps kulturpolitiske talskvinne, representerer Hordaland. (Foto Scanpix)


Publisert
5. november 2004
Sist endret
26. mai 2023


Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/dette-mener-frp-om-kultur-og-kulturbudsjettet
Facebook

Frp ønsker å redusere kulturbudsjettet med litt over en halv milliard i 2005, men har ennå ikke bestemt hvor kuttene skal tas. Interessant ellers er partiets forholdsvis uforpliktende uttalelser om tippemiddelsaken. Av IdaLou Larsen

I sitt budsjettforslag for 2005 foreslår Regjeringen å bruke 3.869.444.000 kroner, eller nærmere fire milliarder, til kulturformål. Frp ønsker å redusere denne summen med 14,2 prosent til 3.321.790.00, dvs. litt over 3,3 milliarder. – Men i deres alternative budsjett skriver dere ikke noe om hvilke poster dere vil kutte i for å spare 547.654.000 kroner, altså litt over en halv milliard? – Det vil vi først gjøre når vi legger inn komitémerknadene våre, forklarer Karin S. Woldseth, Frps kulturpolitiske talskvinne. – Og derfor avhenger det også av hvilket parti Regjeringen inngår budsjettforlik, for det vil bli avgjørende for hvilke rammer finanskomiteen legger for kulturbudsjettet. Det er derfor heldigvis svært usikkert om Frp vil nå sitt mål om å redusere kulturbudsjettet med over en halv milliard. Mens vi venter på ett eller annet budsjettforlik kan det være interessant å sette seg inn i Frps prinsipielle standpunkt hva kulturpolitikken angår. Det er et område Frp ofrer en del plass og omtanke i sitt alternative 2005-budsjett.

Ødeleggende

“Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en person, trenger slett ikke være god kultur for en annen. Av den grunn mener Fremskrittspartiet at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker mener Fremskrittspartiet at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Fremskrittspartiet ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse. Dette dreier seg ikke nødvendigvis om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen.

Nei til komiteer

Fremskrittspartiet ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig. Kulturmidler bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at Fremskrittspartiet er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Fremskrittspartiet stiller seg derfor positiv til skattefradrag for gaver opp til 12.000 kroner til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for lenge og er derfor glad for at Regjeringen foreslår denne utvidelsen, som lovet i Sem-erklæringen. Fremskrittspartiet ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt.

Kulturarven må sikres

Fremskrittspartiet ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidlene. Fremskrittspartiet har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Tippemidlene

Fremskrittspartiet viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:16(2001-02)om pengespill(tippenøkkelen). Det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres. Fremskrittspartiet vil også peke på det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsning som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Man bør sørge for å ferdigstile de prosjekter man allerede har igangsatt, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero. Fremskrittspartiet vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. I forbindelse med vedtak om ny fordeling av tippenøkkelen ble det satt som forutsetning at man ikke skulle korte inn på midler til kultur og idrett. Det synes gjort når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner. Dette er svært uheldige signaler å gi til de som hadde forventet en vesentlig økning.

Bør innrette seg etter folk

Fremskrittspartiet vil ta avstand fra en kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika. Fremskrittspartiet ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Fremskrittspartiet har merket seg at Norge ikke har ratifisert eller inkorporert i norsk lov FNs konvensjon om stjålne eller illegalt eksporterte kulturskatter. Det kommer tidvis frem at nordmenn mistenkes for handel med slike gjenstander, senest ved å tilby staten å kjøpe kulturskatter fra Afghanistan og Pakistan som kanskje ikke har kommet dem i hende på lovlig vis. Fremskrittspartiet vil derfor be Regjeringen fremme forslag om ratifikasjon av FNs konvensjon.

Forsiktig misnøye

Det er interessant å merke seg at Frp synes å være noe på glid i sitt kulturpolitiske syn. Riktignok ønsker ikke partiet “å mene hva som er god eller dårlig kultur” og ønsker ikke “et sterkt subsidiert kulturliv”. Men partiet uttrykker også ønsket om å “kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt”. Det positive her er at Frp faktisk åpner for at det er et politisk viktig å tilfredsstille også behovene og ønskene til “små nisjer”. Verd å merke seg ellers er partiets holdning til tippemidlene. Her gir partiet ingen forpliktende løfter om å tilbakeføre midler til Frifond, lokale og regionale kulturbygg og Den kulturelle skolesekken, men nøyer seg med å slå fast at det er “uholdbart” og “uakseptabelt” at Stortingets vedtak ikke følges opp. Det blir derfor ekstra spennende å se hvilke saker Frp vil komme til å få flertall for i kulturkomiteen. Kilde: Fremskrittspartiets alternative budsjett


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, PAHN, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no