Det norske solistkor ble igår medlem av Norsk teater- og orkesterforening (NTO). NTOs styre mener koret fyller kriteriene for å være profesjonelt, selv om koret ikke har noen fast ansatte sangere. Av Julie M. Løddesøl
Det norske solistkor nytt medlem av NTO
“NTO er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for profesjonell musikk og scenekunst”, står det på hjemmesidene. Operakoret er det eneste i Norge som er profesjonelt, i den forstand at sangerne er fast ansatte. Hvordan kan da Solistkoret bli medlem av NTO, direktør Trond Okkelmo?
-Våre medlemmer er organisert på to forskjellige vis: enten ved at de er en institusjon som har heltids ansatte, eller ved å være prosjektbaserte. Musikkensemblet BIT 20 er for eksempel prosejektbasert. Så lenge Det norske solistkor bruker utdannete sangere og lønner dem på prøver og konserter, er det profesjonelt, utifra våre kriterier.
-Er dette kimen til et profesjonelt kor nummer to i Norge?
-Sammen med Norges Musikkhøyskole, Norges korforbund, Ny Musikk og Norsk Komponistforening har vi under utarbeidelse et forslag til mandat for utredning av kor to. Dette forslaget skal så leveres departementet.
-Det høres ut som om det er langt frem?
-Ja, for et forslag om et profesjonelt kor som institusjon, er det det, sier Okkelmo, som syns det er fantastisk at et kor nå dekker NTOs kriterier for medlemskap.
Situasjonen for Det norske solistkor endret seg i positiv retning for 2006: Kulturrådet doblet sin støtte, (gir 900 000 kr for 2006) og for første gang får koret også støtte fra Oslo kommune (gir 400 000 kr i år). Solistkoret forventer en omsetning på 2,6 millioner kroner i år. Daglig leder, André W. Larsen, er fast ansatt, i tillegg til en inspisient på engasjement. -Hvorfor ville dere bli medlem av NTO, André Larsen?
-NTO organiserer de profesjonelle, og nå syns vi at vi hører hjemme der, sier han til scenekunst.no.
Korets dirigent er Grete Pedersen, og i styret sitter foruten Reidun Berg (ex NRK og Kringkastingsorkestret), blant andre Valgerd Svarstad Haugland og Schibsted-direktør Jan Erik Knarbakk.