Det er ikke mulig å lage et felles bilde av hva norske teatre gjør for å fremme kulturelt mangfold, for aktiviteten har ikke vært stor nok. Men det finnes en del erfaringer. Det viser ferske NTOs undersøkelse blant deres 30 teatermedlemmer.
Den spede begynnelse på kulturelt mangfold
Publisert
22. mars 2007
Sist endret
25. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/den-spede-begynnelse-pa-kulturelt-mangfold
Av Julie M. Løddesøl
Hva er kulturelt mangfold? Det finnes ingen eksplisitt eller presis definisjon av begrepet i Stortingsmeldingen om Mangfoldsåret 2008, skriver Norsk teater- og orkesterforenings spesialrådgiver Silje Thingstad. Derfor diskuterer hun teatrenes forskjellige definisjoner og bruk av begrepet i undersøkelsen. Snakker man om kunstnerisk mangfold, eller handler dette mest om etnisk mangfold, eller om begge deler?
Institusjonene som har svart på undersøkelsen (16 av 30 teater- og operamedlemsinstitusjoner) kan nesten alle sammen vise til produksjoner som de mener kan rubriseres under “kulturelt mangfold”. Men produksjonen er altså så liten at NTO ikke kan generalisere utifra svarene.
Produksjon
Både nasjonale teaterinstitusjoner og de fleste regionteatrene som har besvart undersøkelsen, krysser av på at de har hatt oppsetninger som kan sies også å innbefatte kulturelt mangfold. Men produksjoner som inkluderer profesjonelle kunstnere med minoritetsbakgrunn hører med til sjeldenhetene. Det finnes også eksempler på samarbeid:
Det Norske Teatret deltok i prøveprosjektet Open Scene, Nationaltheatret har samarbeidet med CITO i Burkina Faso og Den Nationale Scene med Kabul teater i Afghanistan. Hedmark Teater på Hamar er et eksempel på lite teater som også har samarbeidet med barn og unge fra minoritetsmiljø.
Publikum
Teatrene vet lite eksakt om eventuell minoritetsbakgrunn hos sitt publikum. Det de vet er bare registrert via observasjon. Men Operaen hadde for eksempel mange ungdommer med slik bakgrunn blant publikum da de ifjor oppførte musikkspillet Izzat. Her var det mange med minoritetsbakgrunn også blant aktørene på scenen.
Organisasjon
Den Norske Opera har mange utenlandske medarbeidere (særlig dansere?) i sin organisasjon, og er slik sett preget av kulturelt og språklig mangfold, og definerer seg selv som flerkulturell.
Riksteatret et det eneste store teatret som har en eksplisitt strategi for kulturelt mangfold. Brageteatret i Drammen er ett av de små som har som målsetning å “skape teater med flerkulturelt perspektiv”.
Det finnes også samarbeider med utgangspunkt i befolkningen på hjemstedet. Nordland Teater og Hedmark Teater samarbeidet begge med Åarjelhsaemien Teatere (Syd-samisk Teater).
Institusjonene ser en del problemer i arbeidet for å fremme kulturelt mangfold:
- mangel på skuespillere med bred nok faglig bakgrunn
- språkbarrierer
- manglende økonomi
- samtidskunsten er eksklusivt basert på en vestlig kunstforståelse
Utfordringene er fortsatt store på dette feltet. Undersøkelsen avsluttes slik:
“For institusjonene vil en () langsiktig tilvenningsprosess, basert på gjensidig utveksling og ikke ensidig tilpasning, måtte innebære en vilje og evne til ganske dyptgripende endringer av innarbeidede tenke- og arbeidsmønstre og etablerte forståelser av kvalitet og profesjonalitet. Det sier seg selv at dette er en utfordrende og tidkrevende prosess.”
Les debatten teaterlederne hadde etter at undersøkelsen var presentert på seminar i Skien tirsdag. Hele undersøkelsen vil bli offentliggjort på www.nto.no imorgen.
