Dansere med dannelsesoppdrag

Tekst: Tora Optun

De rundt 20 medlemmene av kompaniet har tatt på seg oppgaven å innarbeide dansekunst som en naturlig del av kulturlivet i Haugesund. For selv om den middels store vestlandsbyen lenge har hatt et veletablert dansemiljø, er det ikke ofte haugesundere har fått anledning til å se dansekunst på profesjonelt nivå.

Danserne i Kompani Haugesund er alle, med ett unntak, fra Haugalands-regionen. Dansere og kompanimedlemmene Rikke Westerlund Lie og Ingeborg Beate D. Jønsson tror at deres prosjekt og etableringen av Kompani Haugesund har vært etterlengtet.

– Jeg synes jo det var merkelig at dette ikke har skjedd før, bemerker Westerlund Lie.

Noe av årsaken kan være å finne i de vanskelige arbeidsforholdene som ofte venter en nyutdannet danser.

– Det er utrolig vanskelig å livnære seg som profesjonell danser, sier Jønsson. Hun og Lie beskriver en vanskelig situasjon hvor det kun er et fåtall dansere som kommer gjennom nåløyet og får fast ansettelse ved en institusjon eller ensemble. Selv for dansere med høy utdannelse er det uhyre vanskelig å få mulighet til å praktisere dans, mener Westerlund Lie.

– Jeg kjenner mange fantastisk dyktige dansere som er nødt til å sitte i kassen på Rimi, sier Westerlund Lie. Som danser er du derfor nødt til å skape noe selv, understreker hun.

– Dette betyr at en står friere kunstnerisk, men det innebærer samtidig mye arbeid.

”Magenta” er kompaniets første forestilling.

– I utgangspunktet var vi forberedt på at forestillingen ville bli et dugnadsprosjekt, men vi har fått mye støtte både fra kommunen, lokale næringsdrivende, Norsk Fond for Scenekunst og Kulturrådet, sier Jønsson, som i tillegg til å være en av danserne, produserer forestillingen.

Mye papirarbeid

Det ligger en ikke helt liten papirhaug bak kveldens lanseringsforestilling. Danserne i Kompani Haugesund har selv stått for all søknadsskrivingen som måtte til for å finansiere prosjektet. Ifølge Jønsson var dette en prosess hennes utdannelse ikke hadde forberedt henne på.

– En ting jeg savner ved utdannelsen min, er opplæring i alt det organisatoriske arbeidet en er nødt til å gjøre for å kunne arbeide som danser i det frie feltet, sier Jønsson.

Westerlund Lie legger til at selv om hun fikk mye opplæring i dette under sin utdannelse ved Skolen for Samtidsdans, var det ingenting som kunne forberede henne på selve situasjonen der ute i det frie feltet. Vekslingen mellom perioder med mange prosjekter, og mye arbeid til perioder hvor du ikke får jobb har de begge opplevd som vanskelig.

– For husleien må som kjent uansett betales, slår Westerlund Lie fast.

De har begge opplevd det som utfordrende å måtte skrive søknader om støtte. Ofte har de måttet skrive søknader til et kommende prosjekt mens de arbeider med et som ikke enda er avsluttet.

– Dersom noen tror det er lett å skaffe penger til å finansiere dansekunst innenfor det frie feltet, så må de tro om igjen, slår Jønsson fast.

Hun og Westerlund Lie blir lattermilde når de beskriver den ekstatiske gleden de har følt over å få bevilget småsummer som 5000 kroner, som knappest dekker leie av lokale. De er begge vant til å arbeide hardt for lite til ingen betaling, og danserne i Kompani Haugesund forberedte seg på at også Magenta ville bli nok et dugnadsprosjekt. Det gikk bedre enn fryktet.

– Først fikk vi godkjent én søknad. Da gjaldt det å pushe på! sier Westerlund Lie. De opplevde en dominoeffekt, og til slutt hadde de fått innvilget nok penger til at Kompani Haugesund kunne utbetale lønn, en behagelig forandring i danernes hverdag.

Danserne mener selv at det faktum at Kompani Haugesund er et lokalt initiativ i en by hvor profesjonell scenekunst har vært en mangelvare, antakeligvis har vært avgjørende for bevilgningene.

Dannelsesoppdrag

I begynnelsen var Kompani Haugesund opptatt av å knytte til seg så mange dansere som mulig. Diskusjonen rundt profesjonalitet har vært og kommer til å være sentral understreker Westerlund Lie, men i startfasen var det vanskelig å avvise dansere fordi de ikke hadde høyere utdannelse forteller hun.

Danser og kompanimedlem Linn Hoftun er klar på at Kompani Haugesund har et dannelsesoppdrag, og forteller at de gleder seg til å vise haugesunderne forskjellen på danselinjen på videregående og profesjonell dans.

– Det virker ofte som om folk i regionen ikke helt forstår hva det er vi driver med, sier Iselin Flatebø Hovland.

– Når jeg forteller at jeg danser, er en typisk respons: «Jaha, du danser ja. Så kjekt!».

Ulik skolering ingen hindring

Kompaniets 20 dansere har ulik dansebakgrunn. Noen har klassisk utdannelse, andre har jazzskolering, andre moderne bakgrunn. Flamenco og hiphop er også representert. Dette er noe Westerlund Lie og Jønsson mener gjør Kompani Haugesund unik til sammenligning med andre dansegrupper. De anerkjenner samtidig at denne sammensetningen representerer en utfordring, særlig når det kommer til utviklingen av en kunstnerisk profil.

– Det er en diskusjon vi er nødt til å ha i bakhodet når vi arbeider nå og fremover, sier Jønsson.

Danserne mener samtidig at det er nettopp den brokete sammensetningen i kompaniet som gjør det mulig for dem å introdusere publikum i Haugesund for mange ulike former for dans. Og allerede i kveldens lanseringsforestilling synes denne tanken: Verket består av fire ulike koreografier, som til sammen utgjør en collage basert på temaet individualitet og samhandling.

– Her er det ikke meningen at publikum skal lete etter noen rød tråd. Forestillingen skal vise mangfoldet i dansen og bredden i kompaniet for et publikum som ikke er kjent med dansen, forteller danser og styreleder i Kompani Haugesund Eva Grainger, og legger til:

– Med denne forestillingen håper vi å vise at Kompani Haugesund er en samling profesjonelle dansere som kan gjøre mye forskjellig.