Blåblått kulturkutt

Sist torsdag var det finansdebatt i Stortinget. Opposisjonspartiene har lagt fram sine alternative statsbudsjetter. Høyre og Fremskrittspartiet har nærmet seg hverandre og framstår nå som klare kandidater til å overta regjeringsmakta etter neste stortingsvalg. Flere meningsmålinger i det siste viser at de to partiene kan få rent flertall sammen.

Dagbladet har studert de to partienes alternative statsbudsjetter. Begge viser at det ikke bare vil bli slutt på de siste årenes økning i kulturbudsjettene dersom de havner i regjering sammen. Man må regne med til dels betydelige kutt, ihvertfall dersom Fremskrittspartiet får det som de vil.

Kutt

De to partiene vil begge kutte i skatter og avgifter, bistand, landbruk og kultur, effektivisere byråkratiet, fjerne helsekøer ved å øke bruken av private og ideelle aktører, bygge flere veier raskere, satse på basisferdigheter i skolen og forskning og utvikling.

— Jeg registrerer at vi trekker i samme retning, men vi er uenige om hvor fort og hvor mye. Frp har alltid vært mer offensive, sier Siv Jensen til Dagbladet.

Ifølge avisa vil Frp kutte kulturbudsjettet med 1 milliard kroner, mens Høyre foreslår et mer beskjedent kutt på 20 millioner.

Faktaark

Ifølge Frps stortingsgruppes “faktaark” om partiets kulturpolitikk vil Frp bl.a.

• At kulturpolitikk skal være for publikum, ikke for kulturarbeidere.

• La folk selv bestemme hva som er god kultur.

• Verne om og sikre den norske kulturarven. Blant annet foreslo vi i Stortinget å lage en liste over de viktigste verk innen hver sjanger: arkitektur, maleri, skuespill, litteratur etc.

• Stille krav til alle som mottar offentlig støtte, slik at de må tilby noe som publikum vil ha.

Basisfinansiering

Noe liknende faktaark ser det ikke ut som Høyre har, men det er en kjent sak at partiet i utgangspunktet er langt mer kulturvennlig enn Fremskrittspartiet, selv om det vil løse opp i den offentlige støtten og bringe flere private aktører inn på banen. Bl.a. har partiets kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommesen, lenge vært en varm talsmann for en styrking av det frie scenekunstfeltet. Dette innebærer bl.a. en utbygging av “basisfinansieringen for scenekunst til en vesentlig mer omfattende ordning som kan ivareta et “karriereløp” for frie grupper fra enkle felles produksjoner til etablerte langsiktige samarbeid, kanskje for noen uten en fast avgrenset tidshorisont slik ordningen har i dag”, ifølge Thommesen