Amatører og lokalpolitikere flyr i strupen på teatersjef Janne Langaas i Teater Innlandet fordi hun først og fremst vil samarbeide med profesjonelle teatergrupper.
Big trouble in little Innlandet
Publisert
9. februar 2011
Sist endret
26. mai 2023
Del artikkel
https://scenekunst.no/sak/big-trouble-in-little-innlandet
Av Chris Erichsen
Da nåværende USA-korrespondent for VG, Anders Giæver, var kulturredaktør i salig Arbeiderbladet mumlet han en gang over en øl utpå kvelden at han ikke fikk tid til å utvikle kultursidene pgra alle telefonoppringningene fra forskjellige korps som forlangte spalteplass i avisa.
Nå er partipressen heldigvis død. Men lokalsamfunnets eierskap til aviser og kulturinstitusjoner er vitalt som alltid.
Lokale krav
Etter en trang fødsel for Teater Innlandet er teatersjef Janne Langaas i gang med sin første sesong. Blant de tingene hun må bruke tid på er kravene om at teatret må ta vare på amatørkulturen. Etter at hun, på en konferanse i Elverum, slo fast at det ikke er Teater Innlandets primære oppgave å jobbe med spel og amatørteater, har debatten rast over innlandet. Fremst i opposisjonsbevegelsen står gruppeleder for Senterpartiet i Oppland fylkesting, Ivar Odnes. I fylkestinget forlangte han svar fra fylkesordfører Audun Tron på hvem som da tar ansvar for denne delen av scenekunsten i Oppland og om fylkesordføreren vil foreta seg noe når Teater Innlandet “ikke følger intensjonene i tilsagnet fra Kulturdepartementet”.
I et intervju med Hamar Arbeiderblad viser han til en pressemelding fra Kulturdepartementet 13. oktober 2009 i forbindelse med bevilgningen til Teater Innlandet hvor det står at teatret skal tilby scenekunst til et bredt publikum i Hedmark og Oppland og stimulere profesjonell teatervirksomhet og amatørvirksomhet i fylkene.
Signaler
– Det var klare signaler fra departementet om at Teater Innlandet skulle stimulere både profesjonelt teater og amatørteater. Jeg trodde dette lå til grunn for hele Teater Innlandet-satsingen, uttalte Odnes.
Problemet er at det kan Odnes umulig ha trodd, ettersom han hele tida var motstander av at Teater Innlandet i det hele tatt skulle etableres, nettopp med utgangspunkt i at teatrets hovedfokus skulle rettes mot den profesjonelle scenekunsten.
– Det som nå skjer viser hvorfor vi stemte imot etableringen av et teater som kun er rettet mot profesjonell virksomhet. Vi ønsket stimulans til amatørteatervirksomheten, sa Odnes i fylkestinget.
Gå foran
Men som kjent finnes det flere måter å stimulere amatørvirksomhet på, bl.a. ved å gå foran og vise vei framfor å gå bak som en gjeter. Ordfører Audun Tron var klar i sitt svar til Odnes: – Teater Innlandet skal ifølge sine vedtekter være en institusjon som produserer, programmerer og samarbeider med profesjonelle scenekunstaktører. De profesjonelle kunstnerne og institusjonene har alltid hatt betydning for amatørenes virksomhet gjennom å være til inspirasjon, være forbilder og kunnskapsformidlere. Dette er, etter mitt skjønn, det aller viktigste for å stimulere de mange amatørvirksomhetene, og for å gi talenter som velger en karriere som profesjonelle kunstnere, bedre muligheter, sa Tron.
Janne Langaas selv påpeker at “spel er dugnad” og at teatret må bruke de midlene det har til egne produksjoner og coproduksjoner. Hun har selv drevet det uavhengige kompaniet Barske Glæder i en årrekke og vet noe om pengebruk:
Tariffavtaler
– En forestilling som jeg klarte å produsere for 500.000 kroner, vil koste rundt to millioner kroner i regi av Teater Innlandet. Hvorfor det er slik? Jo, når Teater Innlandet produserer, skal vi for eksempel holde alle tariffavtaler, og heldigvis for det. Det gir oss anledning til å ta vare på medarbeiderne på en skikkelig måte. Derimot går det ikke an å be noen om å male en vegg eller sy kostymer for et par flasker rødvin, sier Langaas, som likevel ikke vil avvise helt å hjelpe spel og amatørteater. – Vi kan dele kompetanse med dem og hjelpe til på den måten, sier hun.
Noe helt annet er samarbeidet med de frie profesjonelle teatergruppene:
– Det er definitivt noe Teater Innlandet vil drive mye med, og det er her vi skal bruke pengene våre. Co-produksjoner er vinn-vinn for begge parter. Denne våren har vi bare en egenproduksjon, men flere co-produksjoner. Vi har fått høre at det er litt stusslig, men det er jeg helt uenig i. Co-produksjonene er også våre produksjoner, selv om vi samarbeider med andre, slår Langaas fast.
Ros til Langaas
Hun fikk i den forbindelsen mye ros fra danse og teatermiljøene i Hedmark og Oppland for sin invitasjon til en workshop med Jo Strømgren kompani.
– Ikke bare var dette herlig påfyll og morsomme øvelser i nye måter å bruke kroppen på. Muligheten til å bli kjent med andre utøvere i teater- og dansemiljøene her i Innlandet var også noe vi satte stor pris på, kommenterte Inga Live Kippersund fra Turnékompaniet. – Teatersjefen markerer med workshopen en frisk start og at hun vil ha en tett kommunikasjon med oss som er profesjonelle utøvere i Hedmark og Oppland.
Amatørskuespiller Sverre Alhaug fnyser av dette og avviser det som finkultur. “Teater Innlandet vil tydeligvis satse på skolerte teaterfolk og vil med dette komme i klassen for finkultur. Alt skal være proft og «glattpolert». Men vi allmenne tilskuere er ikke alltid like overbevist om at de proffe gjør en like bra jobb som amatører” skriver han i et avisinnlegg. Han avslutter innlegget med å oppfordre alle små amatørteatergrupper til å boikotte Teater Innlandets oppsetninger og la Janne Langaas “leve med sin profesjonelle innstilling”.
Pengene er bundet opp
Men der stopper ikke problemene for Janne Langaas. Hun vil altså samarbeide med de frie gruppene, noe de naturligvis er glade for. Men det er imidlertid ikke alle i gruppeteatermiljøet som er like overbevist om fordelen ved et sånt samarbeid.
I et foreløpig upublisert innlegg sendt til Hamar Arbeiderblad, Janne Langaas og de frie gruppene påpeker Inga Live Kippersunds bror, Anders, også han fra Turnékompaniet, at “alle profesjonelle scenekunstpenger i Hedmark (og Oppland) er bundet opp i Teater Innlandet. Vi lever nå engang i et kapitalistisk samfunn, og det bør være åpenlyst at det hele tiden vil være interessant å søke samarbeid på forskjellige måter med Teater Innlandet. De kan dermed fremstå som kvalitativ vurderingsinnstans for det frie feltet her. Dette er fryktelig usunt for hva jeg vil kalle det kollegiale miljøet i Scenekunst-Innlandet. Vi kan godt sitte og hylle hverandre på diverse premierefester, men i det daglige liv vil det oppstå en horribel klasseforskjell! Mulig jeg er paranoid, men det vil være uheldig for mitt levebrød som kunstner hvis det skapes et inntrykk av at når jeg ikke jobber på Teater Innlandet så er det for det jeg ikke er god nok,” skriver Kippersund som gjerne samarbeider med Teater Innlandet men da skal ikke det bare være når Teater Innlandet vurderer ham som god nok.
”Det er også selvsagt at vi som er lokale profesjonelle krefter gjerne vil være i den situasjonen at VI kan vurdere om vi vil jobbe med Teater Innlandet når DE er gode. Egentlig vil jeg helst bruke formuleringen “når det er interessant”, skriver Kippersund.
Kilder: Hamar Arbeiderblad, Gudbrandsdølen Dagningen, Hamar Dagblad, Anders Kippersund.
