Bak kulissene

– Forhandlingene i orkestrene har i stor grad vært vellykket for MFOs medlemmer. Oppgjørene er stor sett overensstemmelse med hva jeg håpet at musikerne kunne oppnå. Innenfor teatrene hadde jeg håpet på at vi kunne ha nådd litt lengre på et par punkter, sier Walmsnæss, som er forbundssekretær for Musikernes fellesorganisasjon (MFO), til Scenekunst.no.

– Ved Den Norske Opera & Ballett er utgangspunktet mye mer sammensatt. MFO forhandler på vegne av ulike kunstnergrupper, i tillegg kommer de andre medlemmene som tilhører støttefunksjoner som blant annet inspisienter og sufflører. Her gjelder det å lose det hele i havn, slik at helheten blir god, samt at de interne interessemotsetningene i MFO-familien blir håndtert på en god og riktig måte. Dette oppgjøret er nå gått til mekling, så det er spennende å se hva sluttresultatet blir, men jeg har gode forhåpninger.

Hjelper det å være sta av person når man skal inn i slike forhandlinger? – Når det gjelder hva som er gode egenskaper som en forhandler må ha, så forsøker jeg å være meg selv, men det er klart at du må kunne tørre å være både sta og utholdende og ikke være redd for å gi tydelig beskjed om hva du mener. Samtidig forsøker jeg å være løsningsorientert under prosessene, forteller Walmsnæss.

Hvor er du nå? – Nå er jeg på min kontorplass i Musikernes fellesorganisasjon.

Hva var den siste forestillingen eller konserten du så? – Det var forestillingen Ulysses vender hjem på Den Norske Opera & Ballett. En Monteverdi-opera, under musikalsk ledelse av Alessandro De Marchi og i regi av Ole Anders Tandberg. Flott musisert av sangere og orkester og morsom og innfallsfull regi.

Hva er ditt aller første scenekunstminne? – Det er vanskelig å huske mitt alles første scenekunstminne, men jeg har et par tydelige minner, bla. av Coriolanus på Rogaland teater i sin tid med B. Baardson. Ellers husker jeg fra de tidligere barnsben veldig godt Sound of Music fra kinolerretet på Sandnes Kino

Hvor på teatret/kulturhuset/spillestedet trives du best? – Nå har jeg hoveddelen av min scenekunsterfaring fra Den Norske Opera & Ballett gjennom jobben som sanger i operakoret. Svaret må være scenen i det nye operahuset i Bjørvika. Inntil jeg begynte å jobbe i MFO var det der jeg har trivdes best.

Hvem har hatt mest innflytelse på deg? – Jeg tok min musikkutdanning ved Rogaland Musikkonservatorium i sin tid og min sanglærer der, Marit Storækre, hadde i mange år sterkt innflytelse på min musikalske utvikling.

Hva er du mest redd for? – Alzheimer.

Hva ville du gjort om du var kulturminister for et år? – Da ville jeg bidratt til at Oslo Kommune hadde fått bygget det nye Munch museet i Bjørvika og parkert alle planer om ny OL- søknad.

Hvem ville du helst delt turnébuss med? – Jeg vet ikke.

Hva er drømmeprosjektet ditt? – Jeg har ulike drømmer mht å fylle på mer kompetanse, og i den forbindelse er Master of Music Management et interessant studium jeg kunne tenkt å ha fått realisert en gang.

Hva kunne fått deg til å gå i demonstrasjonstog? – Akkurat nå har jeg sympati med bøndene som har brutt jordbruksforhandlingene. Med globalt press på matvarer og råvarepriser mener jeg at Norge bør tilrettelegge for enda større grad av nasjonal matproduksjon, og da er bøndenes arbeidsbetingelser og levekår viktige.