Avslutter med En Bagatell

Av Julie M. Løddesøl

Skuespillerne Trond Espen Seim, Jon Øigarden og Mads Ousdal har vært troikaen som har styrt Torshov-teatret siden høsten 2004, som et selvstendig underbruk av Nationaltheatret. Lørdag har de sin siste premiere; Øigarden og Ousdal spiller En bagatell av Natalie Sarraute, i regi av Tyra Tønnessen. Driften de siste to årene har ikke gitt samme suksess som tidligere grupper har hatt på dette særegne teatret. Mange husker med en viss romantisk glede pangstarten i 1977 med Lever duŽa Karlsen og Dario Fos Vi betaler ikke!

Peer suksessen – her også

Den eneste virkelige publikumssuksessen for den siste skuespillergruppen har vært Peer Gynt i regi av Stein Winge. Forestillingen ble tilsammen spilt 69 ganger, med så godt som full sal hver kveld. – Naturligvis gjenstår det også å se hvordan En bagatell slår an. Denne Torshovgruppen har hatt syv premierer, mot mulige og planlagte åtte (Peer Gynt løste problemet da en oppsetning altså ikke ble noe av).

I 2005 var besøkstallet 13 832, mot 14 341 i 2003, da den forrige Torshov-gruppen regjerte. På den annen side hadde teatret i 2005 bare gruppens egne produksjoner, og ikke som i 2003 andre aktiviteter, som legges til publikumstallet.

Nesten umulig

-Vi satset høyt, planla to år i forveien og engasjerte de instruktørene vi ville ha med. Det har vært en kjempejobb og mye tøffere enn vi trodde på forhånd. Det er nesten umulig å skulle lese dramatikk for å velge repertoar og samtidig jobbe både dag og kveld, som vi gjør, sier Mads Ousdal.

Instruktørene gruppen valgte var Stein Winge, Morten Cranner, Alexander Mørk-Eidem, Runar Hodne, Armin Petras og Tyra Tønnessen.

-En visjon var at hver forestilling skulle være linket til en overordnet idé, men det endte med at hver oppsetning ble sin egen, egentlig. Mads Ousdal sier at det var vanskelig å være tre kolleger og gode venner som tok ansvaret sammen. Man skal være klar over hva man gjør når går inn for å jobbe slik som her, sier han.

-Mistet dere vennskapet?

-Neida, svarer han, men anbefaler neste gjeng å ha en visjonær kunstnerisk leder, som har en trupp med skuespillere med seg. Og det bør være kvinner med i gruppen også, sier han.

-Hva ville det gitt dere, mener du?

-En annen vinkling, en sterkere tro på noe. Vi har av og til vaklet og vært for påvirkelige for kritikk og meninger – man er veldig isolert her oppe, svarer Mads Ousdal, som har likt aller best at de har fått til gode kunstneriske prosesser. For dem var det derfor litt fallitt at Peer Gynt ble satt opp på spilleplanen igjen, fordi en av produksjonene gikk i vasken. Han sier han tar på alvor at publikum likte forestillingen, men tilføyer:

Må være sulten

-Vi som jobber med dette her må hele tiden tenke på hvordan vi kan komme lenger, hvordan spisse kniven.

Makker Jon Øigarden sier det slik når han ser tilbake på de to årene:

-Når man jobber her må man være sulten! Nå er jeg halvmett, og vil prøve en annen rett. Men vi har fått til det vi ønsket og er veldig fornøyde, sier han og ramser opp det han syns var mest vellykket kunstnerisk sett: Peer Gynt, Mann uten hensikt og Lenz.

-Hvorfor disse tre?

-Fordi regissørenes måte å fortelle historien på var så forskjellige. Det var gøy å jobbe med, sier han. Øigarden deler Ousdals syn på at det har vært tunge tak, blant annet fordi det har vært vanskelig å gå fra idé til å få alle ledd i produksjonen til å trekke i samme retning.

På Torshov i høst

Nationaltheatret vil ennå ikke offentliggjøre hvem den nye gruppen på Torshov-teatret består av. Det eneste som er klart, er at den ikke overtar før høsten 2007. Spørsmålet om en kunstnerisk leder, som Ousdal var inne på, er ikke ny, og debatteres fremdeles i moderhuset. Høstens første premiere på Torshov blir Goksøyr MartensŽ oppsetning Villanden under Ibsenfestivalen, og etter det spilles barneforestillingen Røde hunder basert på boken til Trond Brænne, som også skal spille.