Skuespiller Lars Wikdahl fyller 85 år 23. august og har nå vært tilknyttet Nationaltheatret i 60 år. Er det norsk rekord? Uansett: Gratulerer med dagen! Foto: Leif Gabrielsen/Nationaltheatret
Ansatt i 60 år ved samme teater
-Jeg har båret masse brett! Skuespiller Lars Wikdahl fyller 85 år lørdag og har spilt en mengde små roller, som ansatt ved Nationaltheatret siden 1948. Han har med andre ord vært ved ett og samme teater i 60 år. Norsk rekord?
Av Julie M. Løddesøl
Lars Wikdahl kom til Nationaltheatret som skuespillerelev i 1948. I arkivet teller hans skuespillergjerning 81 roller fra 1960.
-Jeg startet som en altmuligmann etter at jeg var skuespillerelev, hjalp til med kostymer, og var ansatt som korformann en tid, inntil jeg fikk skuespillerkontrakt. Nå er jeg teatrets intendant, og er ansvarlig for alt seremoniell her i huset, som Kongelosjen, for eksempel. Og min siste rolle blir Mannen på gården i Hakkebakkeskogen, som Runar Hodne skal ha regi på. Jeg er den eneste på teatret som har vært med i alle Hakkebakkeskog-oppsetningene, siden første gang i 1964, sier Wikdahl.
-Men du har ikke bare vært med i tradisjonelle oppsetninger. Jeg husker deg godt fra GM Salongs (Goksøyr Martens) forestilling Biografi på Amfiscenen i 2002.
-Huff, ja, det var en forferdelig forestilling. Men du vet, du bare gjør det du blir satt til, vet du. Min beste rolle, og som jeg også fikk god kritikk for, var Bestefaren i Lyth-brødrenes oppsetning av Det gode menneske fra Sezuan av Bertolt Brecht. Bestefaren var senil og hadde en replikk. Det var ett ord: Goddag. Nei du vet jeg har vært gjennom mye i de mindre rollefag, som vi kaller det. Jeg har båret masse brett og vært mange tjenere.
-Du kunne vel vært med i det skuespiller Ulf Wengård kalte “Smårolleforbundet” i sin tid?
-Nei, jeg ville ikke det, jeg er ikke noen kjendis. Det var forøvrig Arne Christiansen (tidligere intendant på Oslo Nye Teater) som oppfant det forbundet. Den eneste som lever av de som var her da jeg begynte på teatret er Stein Grieg Halvorsen. Han er 99 år gammel nå. Også er det jo Wenche Foss, da, men hun var ikke ansatt her i 1948. Men Wenche og jeg har feiret gullbryllup, vi. Jeg er veldig konservativ i alt, og det har ikke alltid vært så moro her i huset. Nå kjefter jeg for eksempel på de unge når de gjør sånt som man ikke skal gjøre på scenen i et teater. Man hverken strikker, spiser eller har sitt eget yttertøy på på scenen, med mindre det er en del av forestillingen da. De unge skjønner ikke det, men det en del av den respekten man skal ha for scenen.
-Men hvordan er du blitt værende så lenge?
-Da jeg ble 70 år kunne jeg ikke slutte, da ville jeg jo ikke ha noe å gjøre. Men nå spiller jeg min siste rolle altså. Fra 1. januar 2009 er jeg konsulent for ledelsen, på livstid, avslutter Lars Wikdahl.