Breakdance
Aktuelt, vitalt og tankevekkende
For første gang har Den Norske Opera gått inn for å skape en forestilling for de helt unge – Oslos tiendeklassinger. Og lykkes med sitt første forsøk: Izzat – en kjærlighetsopera. Av IdaLou Larsen
Izzat – en kjærlighetsopera er resultatet av et samarbeid mellom Den Norske Opera, Den kulturelle skolesekken, og Musikk i skolen. Så vidt jeg skjønner – det kommer dessverre ikke klart fram av Operaens hjemmesider – er elever fra seks Osloskoler, Bøler, Hauketo, Ila, Lindeberg, Sagene og St. Sunniva, med i produksjonene som skuespillere, sangere og dansere.
scenekunst.no så Izzat på urpremieren fredag formiddag. Operaen var fylt av tiendeklassinger, det var faktisk omtrent ikke en voksen å se, og responsen i salen var ikke til å ta feil av: Forestillingen gikk rett hjem til målgruppen. De få mobiltelefonene som lyste under de første scenene ble temmelig raskt slått av.
Også for en bestemor i sin beste (bestemor)alder var Izzat en fulltreffer. Energien hos de unge på scenen, deres scenesjarm og humør, og ikke minst den overveldende dyktighet de viste i de mange store ensemblescenene var hjertevarmende, og lover godt for fremtiden.
Sant å si var mange av de unge danserne. ikke minst de to breakdanserne Adil Thataal og Chenno Tim, var like imponerende spreke, briljante og virtuose som danserne i Oslo Nyes West Side Story, selv om de naturligvis verken var like polerte eller erfarne. Men det de manglet i profesjonalitet, tok de igjen i ungdommelig sjarm. Og en stor honnør til Daniel Laquians koreografi er på sin plass.
Izzat som fikk sitt navn før noen visste at dette også skulle bli tittelen på Ulrik Rolfsens film, har et meget aktuelt og politisk korrekt tema: Hva skjer når en norsk gutt og en pakistansk jente forelsker seg?
Manusforfatter Gro Dahle tegner et forholdsvis konvensjonelt bilde av Arellys’ familie: Far og mor, spesielt mor, som er opptatt av deres barn skal videreføre de hjemlige tradisjoner som arrangert ekteskap; en vennlig bestemor (Bibi Razia), en hissig, kamplysten bror (Sajid Malik) som vil verne om familiens ære, om nødvendig med kniv; og søstrene Arellys og Jasmin (Farah Achour) som er splittet mellom to miljøer: det strenge de kjenner hjemmefra, og det frie norske de møter på skolen.
Problematisk blir denne motsetningen først når pakistanske Arellys (Sara Maj Hadijan) og norske Sebastian (Danìel Òskar Danielssòn) forelsker seg i hverandre. Det skjer naturligvis akkurat samtidig med at Arellys blir konfrontert med at faren (Nadeem I. Ullah) og moren (Aesha Ullah) allerede har bestemt at hun skal gifte seg med en slektning, unge Javeed (Ayaz Hussain). Arellys gjør opprør.
Forelskelsen mellom Arellys og Sebastian skaper også andre problemer. Arellys bror Habib mister besinnelsen fullstendig, og går til fysisk angrep på søsteren. Men også på norsk side bringer forelskelsen ungdommenes latente aggresjon opp til overflaten: Når Sebastian ikke lenger er interessert i gamlekjæresten Anne (Siv Iren Misund), driver hun og “berte”gjengen hennes en ganske brutal hets mot Arellys.
Ganske lenge er Gro Dahles manuskript ganske forutsigbart, og en stund ser det nesten ut til at klisjeene om våre to kulturer skal ta overhånd. Det kan de lett gjøre, de rommer tross alt en god del sannhet.
Men så lar Gro Dahle meget behendig historien ta en i sammenhengen litt forbausende vending som dramatisk sett minner om Ibsens ”frihet under ansvar”, og hun lar slutten være åpen. Et heldig grep, som gjør den litt banale historien til en tankevekker: Det er ikke bare enkelt for Arellys å avskrive sitt hjemlands eldgamle tradisjoner.
Historien i Izzat er viktig, det er den som skal trekke de unge inn i forestillingen. Og den lykkes, det ga tilskuerne høylydt uttrykk for underveis.
Operaformen fungerer også godt, selv om det egentlig er en tilsnikelse å kalle Izzat for en kjærlighetsopera når den i bunn og grunn er en kjærlighetsmusikal. Kjetil Bjørnstads musikk er best i de store ensemblescenene med dans og akrobatikk: Svein Dag Hauge som har arrangert musikken får fram de gode fengede og moderne rytmene. Fascinerende er rapscenen med en tekst som er skrevet av de tre dyktige utøverne selv (Amina Sewali, Koubang M. Enyam og Zain Ebad Choudri).
Sangnumrene er melodiske og vakre, men det ville forbause meg meget om de fortsetter å leve et eget liv, til det er de litt for anonyme. De unge er gode til å synge, slik unge i dag ofte er, men det som imponerte mest var deres diksjon: Det var lett å få med seg hvert eneste ord av tekstene som dermed ble avslørt som til tider ekstremt banale, og til tider vittige, poetiske og overraskende. En morsom kontrast som iblant forekom i en og samme sang.
Terje Hartviksen har hatt en dyktig hånd med regien, han har sørget for at alle de medvirkende virkelig kommer til sin rett, og inspirert sine amtørskuespillere til å opptre ledig og scenevant. Både de unge og foreldregenerasjonen overbeviser.
Han har også fått en fin driv og rytme over oppsetningen. Vekslingen mellom de store ensemble-opptrinnene og de mer intime spillescenene er svært vellykket. Og det var en sann svir å få oppleve de suverene luftige svevene til de to skaterne, Adil Dyani og Espen Røed
Dette er en oppsetning Operaen virkelig skal ha all ære av. Skikkelig godt teater for aldersgruppen tiendeklassinger er mangelvare. Desto flottere at nettopp operaen har skapt en forestilling som både er aktuell og vital, og attpåtil gir stoff til ettertanke.
Den Norske Opera Izzat – en kjærlighetsopera Musikk: Ketil Bjørnstad Manus/libretto: Gro Dahle Regi og bearbeidelse: Terje Hartviksen Koreografi: Daniel Laquian Scenografi og kostymer: Milja Salovaara Musikalsk ansvarlig: Svein Dag Hauge Lysdesign: Torbjørn Stenersrød Med Sara Maj Hadijan, Farah Achour, Sajid Malik, Aesha Ullah, Naveed Ullah, Bibi Raza, Ayaz Hussain, Danìel Òskar Danielssòn, Siv Iren Midsund, Juni Teie, Kristin Grue, Cathrine Tang Myrvang, Adil Dyani, Espen Rød Dessuten medvirker Adil Thataal, Fouzi Fariss, Shima Shahriari, Zain Ebad Chodri, Cathrine Skaar Hoel, Eduard Garcia, Iben Høy, Jon Thorberg Fritdjofson, Veronica Bergh, Erika Calmeyer, Koubang M. Enyam, Sunniva Furuseth, Vu Hao Tran, Amala Kanagaratnam, Selin Øzmen, Martine Jacobsen Mørk, Emilie Storvik, Sarah Bredesen, Aud Eirill Romero, Grethe Aase. Iven Opsahl Goli, Amina Sewali, Katrine Fjell
T e-