10 menn - og tre kvinner "vinnere" i 100 OG NÅ

I juryen satt det fire kvinner – juryleder Therese Bjørneboe, kritiker og redaktør, Franka Gebert som er dramaturg på Svenska Riksteatern, Line Rosvoll, leder av Dramatikkfestivalen, Franzisca Aarflot, teatersjef på Det Åpne Teater – og to menn, Helge Andersen, som er dramaturg på Radioteatret, og teatersjefen på Black Box, Kristian Seltun.

Med andre ord: Denne gangen er det ikke menn som har favorisert sine medbrødre.

Hemmelig

Jurymedlememene har lest alle innsendte manuskripter uten å vite navnet på dramatikeren. Manuskriptene har vært anonyme, og først etter at juryeringen var ferdig, ble navnekonvoluttene åpnet. Juryen kan derfor ikke anklages for med vitende og vilje å ha foretrukket tekster skrevet av menn.

– Vi ble like forbauset som du er nå da vi oppdaget at det blant vinnerne var ti menn, og tre kvinner, sier Line Rosvoll.

– På fjorårets Dramatikkfestival var dere svært stolte over at fem kvinner og bare en mann hadde skrevet de utvalgte tekstene?

– Ja, da jublet vi og sa “kvinnene kommer”. Men kåringen var like tilfeldig: navnekonvolutten ble først sprettet opp etter at vi hadde bestemt oss for hvilke tekster vi ville ha til Dramatikkfestivalen. Den gangen avgjorde tilfeldighetene. Det har de nok gjort nå også.

Til etterretning

– Dette må vi bare ta til etterretning, sier Inger Margrethe Lunde, formann i Dramatikerforbundet. – Jeg kan for øvrig si at de færreste av vinnerne er medlemmer hos oss, og det kan skyldes at de ikke har skrevet så mye dramatikk tidligere. Jeg synes 100 OG NÅ er et flott initiativ nettopp fordi det har oppmuntret flere til å skrive for scenen.

Forfatterbakgrunn

På pressekonferansen presenterte juryens leder, Therese Bjørneboe, samtlige vinnere gjennom et kort resymé av handlingen i tekstene deres. Men hun sa lite om hvem de ulike dramatikerne er.

Noen navn er velkjente: Lars Vik og Maria Tryti Vennerød er dramatikere, Rønnaug Kleiva er forfatter, men har også skrevet for scenen. Vetle Lid Larssen og Morten Claussen har begge et navn som romanforfattere. Og Erlend Sandem var en av de som ble prisbelønnet da Det Norske Teatret sammen med det svenske Stadsteatret arrangerte en svensk-norsk manuskonkurranse i anledning 2005.

Men også de mindre kjente navnene har allerede startet en kunstnerisk, gjerne litterær, karriere: Vigdis Engen har skrevet for Hedmark Teater, Helge André Holme har debutert med tekster på Cappelen, Bjarne Robberstad deltok på Dramatikkfestivalen i 2004, Einar Schwenke er skuespiller, Julian Blaue har utgitt tekster tekster i hjemlandet Danmark og det har Henning Gärtner som han har skrevet sammen med, gjort i Norge. Forfatter er også Hans Petter laberg, mens engelske Nicholas Hope har drevet med film, iallfall hvis man skal tro Google.

Lite opptatt av samfunn og politikk

Mens juryeringen pågikk, gikkd et rykter om at svært mange av tekstene dreide seg om personlige, private konflikter.

Det bekreftet jurymedlem Helge Andersen.

– Det er brutale, ganske rå tekster, som er veldig opptatt av sex. Det gjelder både blant vinnerne og blant de andre som har sendt inn. Ikke noe galt i det private vektlegges, men det er nesten overraskende at det gjøres så rått og så sterkt.

Mange har etterlyst samfunnskritisk, politisk teater. Det er det ikke så mye av?

– Det er det nok ikke. Men deres arbeider skulle jo ha en eller annen tilknytning til Ibsen, og det er tydelig at de er blitt fascinert av Ibsens personer.

Teatersamarbeid

De fire organisasjonene som har tatt initiativet til, og gjennomført prosjektet 100 OG NÅ har hatt god kontakt med norske teatre underveis.

Det er derfor ventet at alle stykkene kommer til å bli spilt, antakelig i løpet av neste år.

Tre av stykkene er helaftens skuespill, tre er enaktere, en er en “korttekst” mens de resterende syv er tekster som skal videreutvikles. Også her sto dramatiekrne helt fritt.

– Vi regner med at det skal skje i samarbeid med teatrene, sier Franzisca Aarflot. – Interessen er stor blant landets teatersjefer: De skal umiddelbart få tilsendt tekster, og flere har allerede gitt beskjed om hva de ønsker.

Dramatikerne kommer også til å få honorar: For å sikre honorarene i prosjeketet har Dramatikerforbundet vedtatt å gå inn med cirka en million av egne stipendmidler, mens Nasjonalkomiteen for Ibsensatsingen støtter prosjektet med en halv million.

Se ellers pressemeldingen med alle opplysninger om tekstene.