En artikkel i Klassekampen mandag 17. september hevdet at det ikke finnes scener i Norge som formidler samtidsdans. – Det er et misvisende budskap, skrev kulturhussjef Morten Walderhaug i Bærum i samme avis dagen etter. Her er tilsvaret i uforkortet versjon.
Walderhaug: - Mangler ikke dansescener i Norge
I en artikkel i Klassekampen mandag 17. september gjøres det et poeng av at det ikke finnes scener i Norge som formidler samtidsdans. Et så misvisende budskap er det nødvendig å korrigere.
I Norge har det lenge eksistert scener som formidler samtidsdans. Bærum Kulturhus er ett av dem og her går tradisjonen for produksjon og formidling av samtidsdans helt tilbake til slutten av 1970-tallet. Det er et faktum at både Henie Onstad Kunstsenter og Sandvika Teater har vært viktige scener for fremveksten av kunstformen i Norge med kompanier som Høvikballet, Collage Dansekompani og Dans Design.
Da Bærum Kulturhus åpnet i 2003, ble scenen og salen spesielt tilrettelagt for dans. En lang rekke norske og utenlandske kompanier har siden den gang produsert og formidlet sine forestillinger her. Siden i fjor har Bærum Kulturhus status som Regionalt kompetansesenter for dans med tilskudd fra Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og Norsk kulturhus. Bærum Kulturhus produserer norgesturneer og samarbeider i den forbindelse tett med andre kulturhus som er egnet for dans. Når vi i 2014 utvider og åpner ny prøvescene, får vi i tillegg et etterlengtet produksjons- og formidlingsrom til glede for det produserende frie scenekunstfeltet.
Ikke alene Bærum Kulturhus er ikke alene om å satse på dans. Sandnes Kulturhus har gjennom Regional Arena for Samtidsdans (RAS) en lignende posisjon. Det samme har man utviklet ved Arktisk Kultursenter i Hammerfest gjennom Dansearena Nord.
På lørdag åpnet det enestående Stavanger Konserthus. Kilden i Kristiansand åpnet i januar, og i 2014 åpner ny storstue i Bodø. Og hvordan er det mulig å unnlate å se betydningen som Black Box i Oslo, Avantgarden i Trondheim og sist med ikke minst BIT Teatergarasjen i Bergen har hatt for fremveksten av norske dansekunstnere på høyt internasjonalt nivå? Felles for disse og en rekke andre kulturhus i Norge er at det både er interesse og vilje til å programmere og formidle dans – også samtidsdans. Å hevde at Dansens Hus er landets eneste programmerende scene for dans i Norge, er misvisende.
Høringsuttalelse I forbindelse med høringsarbeidet til Kulturdepartementets strategi ”Dans i hele landet”, har Bærum Kulturhus sammen med Regional Arena for Samtidsdans / Sandnes Kulturhus, DansiT – Senter for dansekunst i Sør-Trøndelag, Dans i Nord-Trøndelag og Dansearena nord skrevet en felles høringsuttalelse.
Samlet er vi viktige aktører som sikrer at kunstnerisk utviklingsarbeid, produksjon og formidling av profesjonell dans finner sted i landet som helhet. Vårt arbeid er forankret i profesjonell kompetanse innen dansefeltet som helhet og kunstneriske ambisjoner som bygger på regional egenart og muligheter. Vi mottar også tilskudd fra våre respektive kommunale og regionale myndigheter samt fra Norsk kulturråds tilskuddsordning: ”Pilotprosjekter dansemiljøer”.
Som regionale aktører i det norske dansefeltet og etablerte pilotprosjekter kan vi vise til en betydelig aktivitet, utvikling og resultater innen formidling, produksjon, kunstnerisk utviklingsarbeid, turnéproduksjon, kompetanse- og publikumsbygging. I 2011 ble det samlet formidlet 140 profesjonelle danseforestillinger for 23.155 publikummere. Det ble gjennomført 554 prøvedager med residenser / co-produksjoner og 222 dager med kurs/prodavirksomhet. Hele 17 produksjoner ble utviklet og 57 forestillingsdager på turné ble gjennomført. Vårt samlede statstilskudd utgjorde i 2011 NOK 2 millioner.
Utvikling En styrking av disse eksisterende sentre for dans i landet som helhet, vil svare på mange av de utfordringene som er skissert i Kulturdepartementets strategi. Det vil dessuten bidra til å bygge ytterligere interesse hos publikum, styrke og utvikle de lokale og regionale dansemiljøene, åpne opp for flere og bedre nettverk, turnésamarbeid, samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken, utdanningsinstitusjoner, co-produksjoner med det frie feltet, utvikling av kulturnæringer, etc.
Fem sentre Disse fem etablerte sentrene fungerer allerede i dag som støttespillere ovenfor andre regionale dansemiljøer i landet gjennom å dele av vår erfaring og kompetanse. Vi fungerer som rådgivende organ og samarbeidspartner med ulike institusjoner og organisasjoner i våre respektive regioner. Vi fyller en brobyggerrolle mellom profesjonelle aktører, amatører, barn og publikum samt mellom offentlig- og privat virksomhet.
Ung kunstform La oss være enig i at dans er en relativt ung kunstform i Norge og at infrastrukturen i feltet på ingen måte er tilsvarende det man ser innen musikk eller teater. Det er viktig at dansefeltet utvikles til beste for publikum og landets skapende og utøvende dansekunstnere. Å gjøre mangel på scener til et problem i denne sammenhengen er ikke veien å gå.
Regional egenart Det vi trenger er derimot langsiktige og forutsigbare rammebetingelser slik at de scenene som er egnet og viser vilje til å satse på dans kan fortsette sitt viktige arbeid for dansekunsten. Å bygge publikum og interesse for dans i hele landet er et møysommelig arbeid. Det gjøres best ved at de regionale miljøene også får utvikle sin egenart og bygge profesjonell kompetanse for produksjon og formidling i landet som helhet.
En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 18.9.12