S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Redaksjonen – 19. juni 2023

Vinnerne av Heddaprisene 2023


Publisert
19. juni 2023
Sist endret
6. august 2023

Nyheter Teater

Del artikkel
https://scenekunst.no/artikler/vinnerne-av-heddaprisene-2023
Facebook

Maria Kristine Hildonen tok i mot én av prisene for beste skuespiller/medspiller. Foto: Skjalg Vold

Søndag kveld ble Heddaprisene delt ut. Se alle vinnerne her.

Beste scenetekst Mine Nilay Yalcin for scenetekst til Ivars kro regi Cici Henriksen – Mine Nilay Produksjoner i samarbeid med SPKRBOX, Nordic Black Theatre

Juryens begrunnelse:

Nyskrevet norsk dramatikk på sitt beste evner å overraske, berøre og engasjere, og noen ganger også underholde. Årets beste scenetekst gjør alt dette, og mer til.

Fra tekstens dokumentariske utgangspunkt rettes blikket mot mennesker og lokalmiljøer man sjelden ser på en teaterscene eller blant publikum. De rike lagene av refleksjon, ømhet og sinne er personlige og allmenne. På originalt vis drøftes klasseperspektiv gjennom samholdet i en av samfunnets blindsoner. Det handler om det moderne Norge, om integrering og utenforskap, om et byråkrati som rammer dem som fra før av har lite.

Monologen rommer sprudlende entusiasme og lun ettertanke, men aldri bitterhet. Dramatikeren er seg bevisst distansen som åpner for nyansering. Slik oppstår en fabel fra virkeligheten som hyller swing, foxtrot og Ole Ivars. En klok og varm tidsreise til en brun pub og dens stamgjester for ikke så lenge siden, i et Oslo som forsvinner. En hyllest til en far og fellesskapet han skapte.

Beste audiovisuell design Mads Sjøgård Pettersen, Erik Hedin, Oscar Udbye og Michaela Vyskocil Gettwert for videoregi, lyddesign, lysdesign og kameraføring til Romeo og Julie av William Shakespeare, regi Kjersti Horn – Den Nationale Scene

Juryens begrunnelse: En tidløs klassiker åpner seg i mellomrommene mellom det analoge og det digitale. Det presise samspillet mellom kameraføring, musikk, lyd og lys fører kjærlighetsdramaet inn i vår hyperfiksjonaliserte tid. Det gir en ramme der en kjent tekst blir som ny i møte med vår samtid.

I en nøye iscenesatt livestrømming gir intim kameraregi med håndholdt kamera assosiasjoner til utlevering og eksponering på sosiale medier. Gjennom effektiv lydbruk blir også det vi ikke ser gjennom kameralinsen en sentral del av de sterke følelsene som settes i spill.

Lysdesignen åpner opp ulike og uventede rom på film og på scenen, og rytmer og synth gir en drivende puls som ustoppelig jager ensemblet framover mot pasjon, begjær, og død. Det audiovisuelle grepet gir rom for komedien i tragedien.

Beste barneforestilling Nordpolen magiske trikketransport av Vilde Johannessen og Sebastian Skytterud Myers, regi Vilde Johannessen og Sebastian Skytterud Myers – Feil Teater i samarbeid Kloden Teater

Juryens begrunnelse: De som vil lage scenekunst for barn må vite at de ikke bare er en målgruppe og fremtidens publikummere. De er et publikum som her og nå fortjener et helstøpt, gjennomarbeidet og fullverdig kunstnerisk tilbud. Alle årets nominerte har forstått den kvaliteten.

Vinneren har klart å skape en magisk verden som spiller på lag med oss som en medskapende kraft i forestillingen. Gjennom en lek som er altoppslukende og altomsluttende inviteres vi inn i en engasjerende, klok og interaktiv teaterreise. Den er en spennende og nervepirrende flukt fra en administrerende direktør. Hun er en representant for kynismen som vil ødelegge grunnlaget for denne tvers igjennom menneskevarme forestillingen. Vi loses trygt gjennom av en ung og imponerende dyktig skuespiller, som evner å leke med oss, engasjere oss og improvisere foran oss uten et øyeblikk å miste kontrollen.

Beste forestilling for ungdom Varm melk med honning av Maiken Schjøll Frisch, regi Kristi-Helene Engeberg og Maiken Schjøll Frisch – Maiken Schjøll Frisch og Kristi-Helene Engeberg i samarbeid med Andrea Therese

Det ligger et dypt alvor i årets beste forestilling for ungdom. For alvor er det når selve livet står på spill. Som ungdom eller ung voksen er man på sitt mest mottakelige og sårbare. Og der legges premissene for en forestilling som lett kunne forblitt i alvoret. Det gjør den ikke. Men den glemmer heller ikke konsekvensene av valg som tas.

Sjelden har vi sett håpet, redselen og den yre lykken i den store og unge forelskelsen bli formidlet med større ømhet. Nettopp det gjør den til en forestilling for de unge.

Med enkle og naturlige virkemidler, humor og mild råskap, spiller tekst, regi og musikk fram det gjenkjennelige og vanskelige. Skuespillernes nydelige samspill får fram sårbarheten i motet som kreves for å være helt vanlig uvanlig. Gjennom et helt liv.

Det gjør denne nære og ordinære kjærlighetshistorien mellom to jenter unik, og til viktig og vakker scenekunst.

Beste regi Kjersti Horn for Romeo og Julie av William Shakespeare – Den Nationale Scene

Juryens begrunnelse: Pasjon, kåthet, og ungdommelig lidenskap. Klassikerens sterke følelsesregister tar tak i publikum fra første stund gjennom en regi som leker hemningsløst, humoristisk og på dypeste alvor med filmatiske og scenekunstneriske virkemidler.

Tross det avanserte tekniske apparatet makter regissøren å lokke frem vare og sterke, såre og desperate utrykk hos skuespillere som uanstrengt skifter mellom komedie og tragedie, nåtid og fortid. Regien overrasker kontinuerlig gjennom gjenbruk av hverdagslige detaljer og rom som skaper stadig nye lag av fiksjon og virkelighet.

Med publikum plassert i teatersalen – som å se reality-TV fra sofaen hjemme – tas hele teaterbygget og nærliggende områder i bruk gjennom livestrømming på storskjerm. Med en uredd, intim og risikofylt regi et sted midt imellom film, scenekunst og sosiale medier, pusher en av våre aller mest spennende regissører ensemblet til et driv og en intensitet som treffer i magen. Alt er virkelighet; alt er fiksjon.

Beste danseforestilling Batty Bwoy av Harald Beharie – Harald Beharie, co-produksjon Dansens Hus og Regional arena for samtidsdans (RAS) – Sandnes Kulturhus

Juryens begrunnelse: Det er en ting å avkle seg selv, men noe helt annet å avkle myter og skrelle av lag med fordommer og stigma. Koreografien i årets beste danseforestilling er en rå og uhemmet tordentale. Den fremføres med kropp fremfor ord, og fysikalitet heller en retorikk. Sammenslåingen av disse elementene gjør forestillingen gripende, inderlig og konfronterende.

Den dundrende musikken komponert av Ring Van Möbius underbygger det utleverende og utmattende bevegelsesspråket. Utover en blodrød platting av Karoline Bakken Lund, er det få rekvisitter, men det trengs heller ikke med en så sterk scenetilstedeværelse av utøveren.

Det er klart koreografen og danseren bak årets beste danseforestilling setter ned foten og avviser å bli satt i bås av negative stereotypier om skeive, og da spesielt melaninrike skeive, de som opplever en dobbelt marginalisering som følge av seksualitet og hudfarge. Denne koreografien hadde premiere i januar 2022, da det skeive kulturåret startet. Den har en kraft og utstråling, og en styrke vi håper å se mer til i årene framover.

Beste skuespiller/medspiller Maria Kristine Hildonen for rollen som Nina i Døden på Oslo S av Ambjørnsen/Hellstenius/Hammersland, regi Simen Formo Hay – Nationaltheatret

Juryens begrunnelse: Skuespillerkunst handler om nærvær og tilstedeværelse. Det har vinneren i fullt monn, også som medspiller. Med ujålete dødsforakt for omgivelsene skaper vedkommende et eget rom i den aktuelle forestillingen, og bidrar samtidig til drivende godt samspill.

Skuespilleren har for lengst vist sitt brede register, men dette er på alle vis et gjennombrudd. Lett karikert, uredd og uten tøyler. På mesterlig vis skapes en sønderknust sjel, fra det kokette og lakoniske, til det nådeløse og fortapte.

Det handler om å bære ikke bare stykkets tematikk, men også forfatterens stemme gjennom større og mindre monologer som revner av sår og berettiget råskap. Med berørende innlevelse og fysisk presisjon balanserer hun rollen som ung narkoman med mørk humor, inderlig tøffhet og et dirrende alvor som setter klørne i tilskueren.

Beste skuespiller/medspiller Svein Harry Schöttker-Hauge for rollen som Ammen i Romeo og Julie av William Shakespeare, regi Kjersti Horn – Den Nationale Scene

Denne medspilleren portretterer en karakter med et stort hjerte og mye alvor. Vi gis en rollefigur som på ingen måte ikke er uten svake sider. Det dreier seg om et helstøpt menneske. I de alvorlige omstendighetene rollefiguren befinner seg i, klarer skuespilleren også å finne frem humor. Det er en liten rolle, men har stor betydning både for framdrift og som speil for de langt yngre karakterene i dramaet.

Vi ler samtidig som vedkommende forstørrer karakterens desperasjon når den uunngåelige tragedien sakte, men sikkert blir til virkelighet. Som når hun i en av stykkets mest dramatiske scener konkluderer med at hun er nødt til å kjøpe ny BH.

Prisvinneren spiller ikke bare med sine medskuespillere. Det er også en skuespiller som spiller med sitt publikum, selv om juryen ikke klarer helt å huske om han og tilskuerne noen gang var i samme rom. Desto mer imponerende.

Beste scenografi og kostymedesign Eszter Salamon for kostymedesign til Monument 0.10: The Living Monument av Eszter Salamon – Carte Blanche

Juryens begrunnelse: Prisen for beste kostymedesign går til en forestilling hvor hver minste detalj er gjennomtenkt. Kostymene er utført med en imponerende grad av håndverksmessig presisjon og et skarpt kunstnerisk øye. De fremkaller en rekke assosiasjoner til tider og steder, og skaper en scenisk atmosfære mellom drøm og virkelighet.

Materialene danner originale og visuelle effekter med sin tekstur, hvor de stofflig smyger seg sømløst rundt dansernes kropper. Det skjer i harmoni med aktørenes bevegelser og scenebildets alltid skiftende utrykk. Kostymene lever som kunstverk med delikate broderier, intrikate sømmer og unike tekstilvalg.

Resultatet er skulpturelt, mytisk, apokalyptisk og barokt. Det blir en mesterlig og humoristisk lek med tablåer der kostymedesigneren demonstrerer enestående kreativitet og brennende engasjement.

Beste musikkteaterforestilling Semper Eadem av Mimmi Tamba, regi Belinda Braza – Det Norske Teatret

Juryens begrunnelse: Noen ganger fanges juryen fra første øyeblikk. Åpningsbildet er slående, og historien som utspiller seg veves sammen gjennom sang, tekst, lys, bilder og musikk. Det hele er presist, sterkt og vakkert.

De sceniske virkemidlene utvider historien, opplyser den og løfter formidlingen gjennom et originalt teaterspråk i et transparent rom, som brukes på en ny og poetisk måte. Kontrastene blir voldsomme, fra det overveldende til det helt enkle og nakne.

Det musikalske uttrykket er fylt av en intens stemmeprakt, med originale og utfordrende orkesterarrangementer som skaper en egen dybde til teksten. Musikken er både tung, intens og svært engasjerende med topp musikere og med en overraskende besetning.

Vi fengsles av et ungt menneske på søken etter seg selv, formulert av et ungt menneske som gjennom sin personlige musikalske visjon gir oss en ny forståelse av hva musikkteater kan være.

Opplevelsen er rystende og sterk, og inntrykket forestillingen gir sitter i lenge.

Særlig kunstnerisk innsats Kjersti Horn

Juryens begrunnelse: Særlig kunstnerisk innsats er en pris juryen ikke trenger å gi hvert år. Den skal gis når noen har prestert en kunstnerisk innsats utenom det vanlige. I år må den gis.

Kunstnerens arbeid kjennetegnes gjennom kompromissløshet, tydelighet og kraft. Prisvinneren har en særlig vilje til å utfordre konvensjoner og utvikle sin egen stil. Valgene som tas er overraskende. De kan virke brutale, krasse og uventede. Men også ofte levert med en subtil humoristisk vri.

Arbeidet styres av en klar vilje til å prøve yttergrensene, som igjen kombineres med en sjelden evne til å lodde i menneskesinnet. Gjennom å forfølge egne prosjekter borer vedkommende fram nye fortolkninger i en stadig utviklende prosess. Årets største løft i norsk teater har vært i emning over flere år, både scenisk og som en perfeksjonering av mulighetene som ligger i originalteksten. Ikke nok med det. Lojaliteten til alle de utvalgte skjønnlitterære foreleggene og dramaene som gir grunnlag for prisen i år, stikker like dypt som lojaliteten til teaterkunsten.

Som regissør er det en forutsetning å være åpen for ideer fra de øvrige kunstneriske medarbeiderne. At vinneren åpner rommet for de ulike kunstformene, er nødvendig for kvaliteten. Samtidig er hennes evne til å balansere hverdagslige detaljer med det svimlende og visjonære – også emosjonelt – en forutsetning for at resultatet imponerer gang etter gang.

Denne sesongen leverer vinneren hele tre forestillinger som hver på sin måte har etterlatt sterke spor. Blant dem ønsker juryen å framheve den monumentale oppføringen av Sigrid Undsets romansyklus «Kransen», «Husfrue» og «Korset». En svært vellykket dramatisering av teksten i samspill med et forrykende ensemble og overrumplende visuelle grep, gjør Kristin Lavransdotter enestående.

Som regissør er hun i år kanskje sin egen sterkeste konkurrent. For hun har også gitt oss en sønns rørende og såre skildring av sin mor i Édouard Louis’ ambivalente studie av forholdet i Ei kvinnes kampar og forvandlingar, og en klassisk tragedie i form av en intens og nyskapende Romeo og Julie.

For oss i juryen var det ingen tvil. Neppe for andre heller. Hun er sesongens ubestridte beste regissør, og prisen for Særlig kunstnerisk innsats går til regissør Kjersti Horn.

Beste mannlige skuespiller/hovedrolle Emil Johnsen for rollen som Édouard i Ei kvinnes kampar og forvandlingar av Édouard Louis, regi Kjersti Horn – Det Norske Teatret

Juryens begrunnelse: Dette er en skuespiller som tar eierskap over rollene han velger. Men sjelden har han vært så finstemt i sin tilnærmelse som i det han her må formidle. Må i den forstand at rollefiguren står ved en korsvei. Det er et vondt sted å være, men frigjørende i tråd med forestillingens tematikk. Situasjonen er maktpåliggende for å komme seg videre.

Årets prisvinner aksler de mest grunnleggende følelsene uten å ty til de store faktene. I denne sammenhengen oppdemmede traumer, krakelert stolthet, skam over seg selv og nag mot dem som skulle ha loset han gjennom livet, men som svek.

Men framfor alt ligger et ønske om å forstå. Samspillet med den eneste andre skuespilleren i stykket er eminent. Situasjonen er fysisk utfordrende og han alene bærer den verbale byrden av ikke bare en families kollaps, men en nasjons falitt.

Gjennom flere etapper har forfatter, regissør og skuespiller formet denne rollefiguren. Her dreier det seg om sønnens rasende og intellektuelle, men også ambivalente forsøk på forsoning med sin mor. Det umulige i dette målbærer skuespilleren med intens innlevelse.

Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle Sara Khorami for rollen som Kristin i Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset, regi Kjersti Horn – Det Norske Teatret

Juryens begrunnelse: Årets prisvinner er en skuespiller som lojalt vet å følge et regikonsept. Hun makter å løfte sine medspillere – og samtidig er denne aktuelle rollen en individuell prestasjon som krever mye av sin skuespiller. Og den krever det lenge.

Kvinnen hun spiller er godt kjent for mange. Skildringen av hennes liv må regnes som en av våre nasjonalskatter, men gjennom presist detaljarbeid og direkte tilgang til sitt eget følelsesregister klarer skuespilleren på personlig vis å gjøre en klassisk skikkelse til sin egen.

Den bærende rollen er ikke bare en kraftinnsats av de sjeldne, men en skuespillerbragd som vil bli stående i norsk teaterhistorie. Hun seirer gjennom tre fulle forestillingslengder, for det meste spilt på en og samme dag.

Heddakomiteens ærespris Cliff Moustache

Komiteens begrunnelse: Heddakomiteens ærespris deles i år ut til en unik personlighet i norsk teater. Den går til en person som har åpnet døren til scenekunsten for et stort antall mennesker, og som gjennom over 30 år har bidratt til at norsk teater har vokst i perspektiver, holdninger, omfang og kunstnerisk innhold.

Gjennom et helt liv har prisvinneren vært aktiv som regissør, dramatiker og skuespiller. Han har med sin ubøyelige idealisme stått uselvisk og intenst i de utfordringer formelle strukturer og økonomi har bydd på gjennom driften av et teaterkompani, etableringen av Nordens eneste kosmopolitiske teater i 1992 og etter hvert også en egen teaterskole med mål om å gi et positivt selvbilde til barn og unge med ståsted i flere kulturer.

Hans arbeid har vært av uvurderlig betydning for svært mange, og han har bidratt direkte til at flere av våre sterke kunstneriske stemmer fant sin inngang til scenekunsten. Han har hele veien hatt en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet om hva teater er og kan være, og betydningen av kulturell åpenhet og samarbeid.

Beste teaterforestilling Døden på Oslo S av Ambjørnsen/Hellstenius/Hammersland, regi Simen Formo Hay – Nationaltheatret

Teater er sjelden så fascinerende som når en forestillings originalitet, energi og valg av kunstneriske virkemidler går til frontalangrep på sanseapparatet. Og årets beste teaterforestilling er ambisiøs i alle ledd, om ung forelskelse, utenforskap og skjulte agendaer.

En kjent fortelling styrkes av regi og dramaturgi. En fascinerende detaljrikdom i scenografi og kostymer forsterker den kaotiske rammen rundt en historie hvor råskapen, humoren og inderligheten lodder dypt. Det er en forestilling om og for unge mennesker, og for alle som en gang har vært unge. Med oppsiktsvekkende skuespillerprestasjoner og visuelt vågemot utgjør den et generasjonsskifte i norsk teater.

Årets vinner er en rufsete kjærlighetserklæring til Oslo, og til mulighetene som ligger i å frigjøre seg fra nedarvede tanker om hva god scenekunst med stor appell må være. I et utpint kjøpesenter har regissøren og den store staben skapt et mørkt, rocka og nostalgisk eventyr som fanger essensen i Ingvar Ambjørnsen historie uten å glemme vår egen tid. Et musikal-eventyr som eksploderer i Frank Hammerslands tidsfangende musikk og av ensemblets lysende entusiasme for prosjektet.


S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, DTS, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no