Trenger ressurser til registrering

Først og fremst: Danse- og Teatersentrum er helt enig med Anne-Britt Gran som i et innlegg på scenekunst.no onsdag 20. mars påpeker at det mangler gode kvantitative tall og analyser av Kulturløftets virkning på arbeidsforholdene for kunstnere det frie feltet.

Det er et generelt problem at vi ikke har de statistiske fakta som er nødvendige for å kunne besvare slike spørsmål som Engerutvalget stilte. Ingen har disse tallene. Vi har lenge vært klar over dette, og i 2010 ble det satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Kulturrådet, Danse-og teatersentrum, Norsk Teater – og Orkesterforening, Norsk Scenekunstbruk og Danseinformasjonen nettopp for å få på plass et system som kan gi nøyaktig statistikk over den delen av scenekunstfeltet som mottar statlige midler.

Scenestatistikk.no ble tatt i bruk første gang for 2011-tallene for institusjonene. For 2012-tallene er det meningen at Scenekunstbruket og de gruppene som får statlige midler gjennom Kulturrådet skal registrere sin statistikk her. Kunstnere og kompanier som får støtte over reisestøtteordningen til Utenriksdepartementet, har DTS oversikt over gjennom rapportene i denne ordningen. Men utfordringen ligger jo i å få gode tall over det som finner sted i tillegg til den statsstøttede aktiviteten. DTS arbeider for å fange opp de kompaniene/kunstnerne som faller utenfor disse kategoriene, enten ved å innlemme de i Scenestatistikk-systemet eller å bruke Sceneweb – hvor vi kan lese ut detaljerte rapporter av databasen.

Dette er imidlertid et ressursspørsmål. Danse- og Teatersentrum har nå verktøy som kan systematisere en detaljert statistikk, men vi har pr. i dag ikke ressurser til å samle inn og registrere informasjonen.

Det er beklagelig at innspillet som ble gitt Engerutvalget fra Danse- og teatersentrum ikke i god nok grad besvarte de spørsmålene som ble stilt. Vi hadde et møte med utvalgets representanter og påpekte her vårt utgangspunkt. Vi gjorde en vurdering i forhold til innspillets innhold som ligger litt på siden av spørsmålene, men som inneholder viktige historiske og fordelingspolitiske poeng som vi mente Engerutvalget burde bli informert om. At forskerne ikke kunne bruke vårt svar i sin analyse, er igjen selvsagt beklagelig, men vi håper jo at situasjonen som blant annet arbeidet med Enger-rapporten avdekket, nemlig at det mangler tilstrekkelige tall, vil bidra til at vi får de ressursene som skal til for å forbedre dette.

Vi har lenge vært opptatt av å øke kunnskapsproduksjonen rundt fri scenekunst. Vi mener blant annet at det er viktig at aktører innen dette feltet også kan initiere utredninger. Få av oss har imidlertid slike ressurser i dag. Derfor ser vi også frem til at de konkrete forslagene fra Grund-rapporten skal materialisere seg.

Til slutt: Vi er videre helt på linje med Anne-Britt Gran at det er de faktiske tallene fra det frie scenekunstfeltet som må være grunnlaget for et økonomisk løft. Vår ambisjon er heller ikke at det frie feltet skal «stjele» fra institusjonene, men heller å se på politiske prioriteringer i en vekstsituasjon.

I vår verden stilles spørsmålet fra kompaniene/kunstnerne om hvorfor for eksempel ikke ordningen for basisfinansiering under Norsk kulturråd er bygget sterkere ut nettopp under de to kulturløftene. Dette – med flere – er spørsmål vi må forholde oss til i vårt politiske arbeid.