Kai Johnsen går av og kommer med skarp kritikk av organisasjonsformen ved Dramatikkens Hus. Hva er din kommentar til det?
– Det er en underlig kritikk. Det gir ikke mening å si at organisasjonsformen ikke har fungert når han samtidig sier at det han har fått til har vært så bra. Styret ser ikke at Kai Johnsen har blitt hindret nevneverdig i sitt virke av organisasjonsmodellen, tvert i mot. sier Gunnar Germundson, styremedlem ved Dramatikkens Hus, til Scenekunst.no.
Han forteller at organisasjonen skal gjennom en grundig evaluering. Evalueringen har vært planlagt før Johnsens avgang ble kjent.
– Evalueringen begynner til høsten og vil pågå fram til jul. Den vil berøre alt fra vedtekter, organisasjonsmodell og styresammensetning til hvordan de ulike brukergruppene innenfor teatermiljøet opplever Dramatikkens Hus. Det er en bred evaluering som ikke skal se så mye på effekten av stedet, for det er litt tidlig, men se på hvordan det strukturelle fungerer.
I dagens organisasjon er daglig leder overordnet kunstnerisk leder. Vil det være slik i tiden fremover?
– Daglig leder er øverst ansvarlig og vil fortsatt være det i et år til. Deretter avgjør evalueringen hva slags modell vi velger. Styringsmodellen som er valgt, har ligget i strategiplanene hele tiden og er den som har ligget til grunn for departementets bevilgning. Derfor er det helt ideelt å evaluere i året som kommer fordi det er siste året av løpet som styret har lagt fra åpningen.
Germundson forteller at styringsmodellen har forandret seg underveis.
– Det har likevel vært en utvikling. Opprinnelig var det et todelt kunstnerisk lederskap mellom scenen og utvikling. Det har vi dreid bort fra, og nå er det utvikling og kompetanse som er hovedfokuset. Det som gjøres i året som kommer, er å prøve å opprettholde to dører inn: en kunstnerisk leder og en utviklingskonsulent som skal ha sitt eget budsjett og egen portefølje.
Germundson reagerer på kritikken om at kunstneriske hensyn ikke er ivaretatt godt nok.
– Det finnes vel ikke noe mer kunstnerstyrt styre i teaternorge enn det som er ved Dramatikkens Hus. Hele 3 av 5 er kunstnere. Selv om det er organisasjonene som oppnevner og øverste tillitsvalgte for både instruktørene, skuespillerne og dramatikerne har prioritert dette styret, har styrearbeidet vært lite preget av profesjonskonflikter. Hovedfokus har vært å løfte det som var Det åpne Teater, gjennom å gi Dramatikkens hus det Kai Johnsen beskriver som prisverdige mål (”kunstnerisk nyskapning, mot, integritet og den annerledes tenkende ”stemmen”) og gjennom å ansette kapasiteter som Kai Johnsen.
Hvorfor har ikke styret svart tydeligere på Johnsens kritikk?
– Mye av det han skriver er påstander som ligger innunder det som er en personkonflikt, og det kan styret naturligvis ikke kommentere.
Hva skjer nå?
– Det er absolutt en mulighet at evalueringen vil lande på at modellen for ledelsen bør endres. Hadde Johnsen blitt hadde han kanskje fått det som han ville. For evalueringen er reell.