Stafetten 3 - Even Lynne

Historisk sett har ikke Teaterhøgskolen noen god statistikk å vise til når det gjelder å levere kandidater med flerkulturell bakgrunn til norsk teater. Ingen bombe, kanskje.

Jeg har gått litt igjennom gamle arkiver, og i perioden fra opprettelsen av daværende Statens teaterskole i 1953 og frem til 2006, har jeg (ved å studere navn, bilder og spørre folk) bare klart å finne 4 studenter som i en eller annen forstand kan sies å ha flerkulturell bakgrunn eller annen etnisk bakgrunn enn norsk. Fire studenter er ikke mye når det i hele perioden ble tatt opp 525 studenter totalt sett!

Heldigvis har det skjedd en utvikling. Fra 2007 til 2012 har det blitt tatt opp 6 studenter med flerkulturell bakgrunn. Disse utgjør om lag 10% av det totale antall studenter i perioden. I befolkningen ellers er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 7,7%. Utviklingen siden 2007 skyldes ikke kvotering.

Det har vært viktig for Teaterhøgskolen å følge et likhetsprinsipp ved inntak. De studentene vi har med innvandrerbakgrunn skal være helt trygge på at de ikke er der av kulturpolitiske årsaker, men i kraft av sitt arbeid og sitt talent. Derimot har vi i noen år nå hatt en spesiell interesse for søkere med flerkulturell bakgrunn. Vi ser på det som ekstra viktig å undersøke slike søkere grundig i forbindelse med opptaksprøver for å være sikre på at vi klarer å se igjennom kulturelle koder eller eventuell ulik tilgang på kompetanse og ressurser i forbindelse med forberedelser til audition. Gjennom økt oppmerksomhet og positive signaler – ikke kvotering – har andelen studenter med flerkulturell bakgrunn begynt å øke på Teaterhøgskolen.

Vi håper at denne utviklingen vil fortsette. Sammen med gode initiativer som for eksempel den nye skuespillerutdannelsen knyttet til Det norske teatret, Nordic Black Theatre m. fl., håper vi at teateret i tiden fremover skal berikes av kunstnere med en stemme og en bakgrunn som vi så langt har sett alt for lite av på norske scener.

Stafettpinnen går videre til Harry Guttormsen, leder for Dramatikkfestivalen: Dyrkes det frem stemmer og historier som har interesse i et mangfoldsperspektiv innenfor norsk dramatikk og scenetekst i dag?