Skal mørket senke seg for godt?

Denne henvendelsen stiles til kulturministeren, Oslos kulturbyråd, Riksantikvaren, arkitekturopprøret og hvem som enn velger å bry seg om Norges kulturhistoriske sjel.

Det kom overraskende på mange at under pandemien i 2020 ble nasjonen storkonsumenter av egenprodusert kultur. Plutselig savnet vi nye norskproduserte serier og filmer, vi savnet å gå sammen i teatret, i operaen, på festivaler, konserter og museer. Selv det lokale amatørteatret fikk et oppsving.

Det er enestående at nesten hvert tettsted i Norge har kor, korps og amatørteater med eget spel – og enda mer overraskende; et nybygget kulturhus.

Vi er verdensmestere i nye kulturbygg. Når det gjelder bevaring av de eksisterende, står vi derimot til stryk. Nasjonalt og regionalt.

Scenografen har ansvaret for det visuelle innholdet i det meste du ser. Vi er de usynlige som manipulerer din nasjonalfølelse under sportsarrangementer, din julestemning på TV, dine barndomsminner – og vi lager magien i scenerommet. Vi legger farge på ditt liv i det stille.

Norge er velsignet med en liten, men ekstremt kompetent gruppe scenografer. Vi liker oss i bakgrunnen, men nå må noen rope ut. Dere kan ikke ta fra oss Oslo Nye Teater, Centralteatret og Trikkestallen! Det vil gjøre uopprettelig skade.

Det første spor av en norsk scenograf finnes i form av en kvittering til Det Dramatiske Selskab i Christiania, fra teatermaler Joan Flintoe i 1813. Denne foreningen spilte teater for hverandre, senere også i det som er dagens garderobe på Centralteatret. Det er norsk teaters vugge som herved foreslås nedlagt.

At Centralteatret ikke er vernet hos Riksantikvaren er en gåte, og det faktum at Centralteatret er Norges eldste teater der det fortsatt spilles regelmessig, er det ingen som snakker om. Et teaterhus som kommer til å bli mye mer attraktivt når Regjeringskvartalet står ferdig. Hva skal det bli i stedet? Et bedehus, enda et mikrobryggeri? I en bygning som er spesialtilpasset for teater.

Oslo Nye Teater er et prisvinnende praktbygg fra 1930, med en sceneheis i verdensklasse. Den er et stykke kunst i seg selv. Det finnes bare tre slike totalt i verden, hvorav Oslo Nyes er den eneste i daglig drift. Hundretusenvis av barn fra hele landet har måpende sett sceneheisen i bruk.

Denne unike, levende linken til fortiden skal nå utslettes for all fremtid? Hvordan kan man kalle seg kulturminister eller riksantikvar om det skjer på deres vakt? Det ville være på linje med å rive Gamlebyen i Fredrikstad til fordel for ti hoteller.

Christiania Teater ble hotell. Der spilles det teater, men sceneloftet er borte. Der er det hotellrom. Resultatet er manglende muligheter for sceneskift, samt en tapt fleksibilitet for fremvisning av to forestillinger på samme dag.

Vi er gjerne med på å diskutere driftsmodell og innhold, men å bygge opp nye verksteder og kvitte seg med fagkompetansen og bygningsmassen vil være en håpløs beslutning. Det tar titalls år å bygge opp den eksisterende spisskompetansen av teatermalere, snekkere og teknikere som Oslo Nye har.

Ved det Kongelige Teater i København utøvde politikerne effektivisering og økonomisk progressiv politikk og la ned teaterverkstedene. Resultatet er gode anbudsskrivere og konstruktører, men lite kunstnerisk fleksibilitet. Og viktigst: Besparelsene er tilnærmet lik null. Tilbake står et rasert fagmiljø.

Så, kjære politikere og andre maktutøvere: Er dere sikre på at dere vil frarøve Oslos kommende generasjoner drømmen, magien, håpet og fellesskapet som bare teatermørket kan gi?

Hvem trenger all verdens støtte til militært forsvar mot skremmende stormakter når til og med det en gang verdikonservative Høyre ikke klarer å beskytte vår felles historiske kulturarv i fredstid?