Rogaland Teaters nye sjef

Hanne Tømta overtok ledelsen av Rogaland Teater 20. november i fjor. Egentlig begynte ikke hennes sjefsperiode før 1. januar, men hun måtte steppe inn litt tidligere fordi avtroppende teatersjef Ingjerd Egeberg hadde termin første uka i desember. Dermed tilbrakte Hanne Tømta sin første tid på teatret som konstituert teatersjef.

Dristig vår

Nå har hun snart vært teatersjef i to måneder, og hun har for lengst presentert vårrepertoaret – med tre premierer på samme dag. Hanne Tømta er Oslo-jente, og har sin regiutdannelse fra St. Petersburg statlige teaterakademi. Hun overtar et teater som aldri har vært mer populært – publikumsbesøket i 2004 er det beste siden teatret startet i 1947. Hun skriver selv i teatrets vårmagasin at ”å hoppe etter Ingjerd Egeberg er et eneste stort privilegium”, men ønsker publikum velkommen til en ”strålende, unik og sjeldent spennende teatervår”. – Din første oppsetning som teatersjef blir Mesteren og Margarita i Yngve Sundvors dramatisering. Har Bulgakovs roman vært dramatisert tidligere? – En rekke ganger. Den siste dramatiseringen jeg har sett var i Tyskland, en Castorf-produksjon som jeg syntes var riktig dårlig. – En Castorf-produksjon dårlig? Og det tør du å si? Hanne Tømta ler. – Jeg vet at tysk teater har en sterk menighet her hjemme. Men jo, jeg syntes forestillingen var mislykket. Den varte i fem timer, og Castorfs bruk av video tok helt av. Det må være lov å komme med innvendinger. Ikke en gang geniale teaterkunstnere kan lykkes hele tiden.

God forhåndsinteresse

– Du overtar et teater med det beste publikumsbesøket i teatrets historie. Og starter med Mesteren og Margarita… Dristig? – Å hoppe etter Ingjerd Egeberg er dristig i seg selv. Men jeg har gått gjennom årsmeldingene et godt stykke tilbake, sett både på stykkene som er blitt satt opp og på publikumsbesøket. Da har jeg oppdaget at den første produksjonen på Hovedscenen er den vanskeligste. Det er som om folk har vært så mye på teater før jul at de er blitt litt trette. Det har jeg tatt konsekvensen av, og velger en forholdsvis smal oppsetning nå. Hanne Tømta legger til at forhåndsinteressen er god. – Vi må ikke glemme at selv om Mesteren og Margarita aldri har vært noen bestselger her hjemme, er det er roman som stadig kommer opp som en av de mest fengslende og interessante i det 20. århundre. Det er riktig at det slett ikke er selvsagt at Mesteren og Margarita vil ha like stor publikumsappell på Hovedscenen som for eksempel Evita. Men takket være Ingjerd Egeberg har teatret penger i banken, og det er godt å ha når man skal ta kunstneriske sjanser.

Et tøft styre

– Styret ditt hadde ingen innvendinger? – Styret på Rogaland Teater er tøft. Bare tenk på hvilke teatersjefer de har gitt sjansen: Eirik Stubø, Ingjerd Egeberg og nå meg. Det er rart – før trodde jeg at styret var det verste ved ett teater, riset bak speilet likesom. Men nå har jeg lært noe annet. Rogaland Teater er i den heldige stilling å ha både et dristig og et progressivt styre. Derfor er teatret blitt et spennende teater som ingen sier nei til. – Teatret har jo ord på seg for å være en ”utklekkingsanstalt” for teatersjefer og ikke minst for skuespillere? – Ja, og jeg tror det er en fin vei å gå. Se bare på Trond Espen Seim. Han begynte her, så fikk han noen store roller på Den Nationale Scene, og nå er han på Nationaltheatret. På et mindre teater som her får du virkelig vist noe av deg selv, du får større utfordringer og større sjanser. Dessuten er det ikke så farlig å mislykkes. – Mesteren og Margarita på Hovedscenen, Natt, rett før skogene på Kjellerteatret. Heller ingen opplagt publikumsvinner?

Privilegert

– Som sagt er jeg privilegert som overtar et teater med et stort og trofast publikum. Et publikum som kanskje er modent for utfordringer? Vi skal ikke bare gi publikum det de vet de vil ha. Men også det de ikke visste at de hadde lyst til å se. Dessuten – hva er det som definerer suksess? – Fram til i fjor sto det svart på hvitt i i departementets budsjett at ett hovedmål for teatrene er å ”gjøre scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig”. Hvordan ser du på dette kravet? – Nå skal jo departementet evaluere virksomheten ved teatrene og orkestrene gjennom en fire-årsperiode. Stavanger Symfoniorkester og vi er med i et pionerprosjekt som skal vurdere hvilke parametere vi skal vurderes etter. Det blir spennende. Hanne Tømta legger til at hun er overbevist om at teatrenes tilskudd fra det offentlige vil bli litt mindre år for år.

To muligheter

– Hvert år får vi litt flere penger i rene kroner. Men det er svært sjelden at budsjettøkningen tilsvarer veksten i utgifter… – Så vidt jeg vet er en langt mindre del av teatrenes midler direkte statlige bidrag i dag enn for ti-femten år siden, og kravene til egeninntekter har økt… – Det er et faktum. Jeg har tenk helt kynisk at vi har to muligheter til egen inntjening. Den letteste er å sette opp kommersielle forestillinger hele året på Hovedscenen. Den andre, den mest utfordrende, er å etablere god kontakt med det som før kaltes sponsorer, og som i dag er blitt samarbeidspartnere. Hvis vi kan tilby dem opplevelser og kompetanse som de verdsetter, og vi får lettere for å lage de forestillingene vil har lyst på, er det en god løsning. Hanne Tømta forteller at teatret for ikke lenge siden laget et eget arrangement for 125 personer fra Sparebank1 SR-bank. De fikk blant annet oppleve tyve minutter av prøvene på Mesteren og Margarita. – Det var enkelt for oss å få til og jeg tror de opplevde det som svært interessant.

Opp og ned

– Tilbake til repertoaret. Legger du lista like høyt til høsten? – Som sagt, det går ikke an å prøve å nå Ingjerds rekord. Høsten er ennå ikke helt klar, men det blir både smalt og bredt, tror jeg. Og hvis det skulle bli riktig ille, har vi heldigvis mange populære Stavanger-stykker vi kan satse på. Bare tenk på folkelivsskildringene til Ajax. – Er ikke det spesielle ved teatret at du aldri kan være sikker på at du kommer til å nå fram til publikum? Til og med de mest opplagte ”suksessene” kan publikum plutselig grine på nesen av? – Det har du helt rett i. Men vi vet alle at det går opp og ned på teatret. Den teatersjef finnes ikke som ikke har vært langt nede i blant. Det er bare å psyke seg opp til at det kommer til å gå dårlig en gang. – Hadde du lagt et eget program for det første året ditt allerede før du tok over?< br> – Ikke hvis du tenker på program som et slags tema – ”det lille mennesket i den store verden” for eksempel. Jeg tenkte tanken, men hoppet fort av den. Jeg ville blitt gal etter femten oppsetninger med samme tema. I stedet har det blitt noen saftige runder med kunstnerisk råd. – Er det lett å finne de stykkene du vil sette opp? – Jeg er instruktør, og som instruktør har man en masse urealiserte drømmer. Og nå er jeg teatersjef, så nå er det jeg som bestemmer. Det er jo en del jeg brenner for selv, og det tror jeg er en riktig rettesnor.

Norsk dramatikk

– Dramatikerne mener at det spilles altfor lite ny norsk dramatikk. I vår satser du ikke på det norske? – Jeg er opptatt av samtidsdramatikk, og jeg leser stadig nye manuskripter. Bunker med manuskripter. Jeg har flere norske stykker jeg synes er interessante, men jeg savner en regissør…< br> – Ja, for det er et faktum at det er viktig at en regissør tenner på en tekst. For å si det helt konkret, Kai Johnsen har betydd enormt mye for Jon Fosse. – Det er ikke alltid like lett å matche regissør og dramatiker. Som teatersjef har jeg trodd at akkurat denne teksten må da være noe for en bestemt regissør. Men så stemmer det ikke likevel. En annen ting er at vi teatersjefer kanskje bør kvitte oss med det jeg vil kalle ”jonfrutrangen”, altså bare å ville spille norske urpremierer. Når det er sagt, har vi mange planer om å få fram ny norsk dramatikk, kanskje i samarbeid med andre teatre.

Politisk aktualitet

– Et annet meget aktuelt tema er norske teatres manglende interesse for aktuelle politiske temaer. Andreas Wiese tok det opp i Dagbladet i fjor høst, og i det siste nummeret av Shakespeare-tidsskriftet er Victoria Meirik sitert på at ”man ser sjeldent teater så blottet som samfunnsreferanser som i Norge”. Og Victoria Meirik er en av dine regissører i år? – Men i artikkelen hun har skrevet i tidsskriftet skriver hun også at ”teatret ikke nødvendigvis er mer engasjert selv om skaper et stykke om flyktninger, eller forteller en historie om menneskehandel”, og at ”et familiedrama kan være like aktuelt som et stykke om barneprostitusjon i Thailand”. Dette er en problemstilling Victoria og jeg har diskutert. Spørsmålet blir om teatret først og fremst er opptatt av det jeg vil kalle den tabloide aktualiteten, eller om teatret skal prøve å gi innsikt i hvordan tingene henger sammen. Hanne Tømta sier at en av hennes utfordringer blir å få de regissørene til teatret som nettopp kan skape meningsfylte oppsetninger. – Jeg håper de jeg har valgt er de rette til å gjøre det, at de vil vise seg i stand til å bringe teatret inn i vår tid.

Skal instruere

– Du er selv instruktør. Du har ganske mange oppsetninger bak deg, men du kan vel på en måte fremdeles betegnes som ”ung og lovende”. – Det kan du si. Jeg har for eksempel aldri hatt noen oppsetning på Nationaltheatret…. – Og nå er du teatersjef, hvilket er en krevende oppgave. Har du tenkt å fortsette å sette opp selv? – Jeg har kjempelyst til å sette opp. I 2006. – Ikke før? – Det står faktisk i min teatersjefkontrakt at jeg ikke skal sette opp selv før i 2006. Etter at jeg hadde skrevet under, begynte jeg å tenke at det aldri ville gå, og jeg hadde allerede planlagt å be styret pent om jeg ikke kunne få lov til å sette opp allerede i år. Men i fjor ble det et vanvittig kjør, jeg hadde flere oppsetninger samtidig som jeg forberedte meg til oppgaven som teatersjef. Og det gikk ikke så lang tid før jeg skjønte at det var styret som hadde tenkt riktig, og ikke jeg. Så jeg skal ikke påta meg noen regioppgaver før i 2006. ===Urealiserte drømmer=== – Du er instruktør, og dermed en skapende kunstner. Å være teatersjef er også en kunstnerisk utfordring, men på en annen måte. Hvorfor valgte du å bli teatersjef? – Jeg hadde overhodet ikke tenkt på å bli teatersjef. Jeg har fremdeles mange urealiserte drømmer som regissør. Men jeg søkte ikke selv stillingen som teatersjef, jeg ble bedt om å søke. Rogaland Teater er et fantastisk sted, og jeg visste at jeg alltid ville angre om jeg hadde valgt ikke å gå inn i noe jeg var blitt invitert inn i. – Når du skal sette opp selv i 2006 – blir det her i Stavanger eller …? – Her i Stavanger. Absolutt her. Jeg skal klare å finne en balanse som kan fungere både for meg og for de andre på teatret. – Helt til slutt: I Sverige er likestilling innenfor teatret et brennbart tema. Enkelte mener at rollene skal fordeles med 50 prosent roller til kvinnelige skuespillere og 50 prosent til mennene uansett hvilket kjønn dramatikerne har gitt personene… – Svenskene har også nedsatt en egen likestillingskomité under ledelse av påtroppende riksteatersjef Birgitta Englin. Det blir spennende å se hva komiteen kommer fram til. – Også her i Norge har enkelte kvinnelige instruktører uttalt at det er vanskeligere for kvinner enn for menn. For å si det rette ut: Har du følt deg diskriminert? Spørsmålet kommer tydeligvis uventet på Hanne Tømta. Hun virker litt overrasket, og jeg får inntrykk av at dette ikke er en problemstilling som har opptatt henne. < br> – Svaret må bli nei, sier Hanne Tømta etter å ha tenkt seg om. – Ikke som teatersjef og ikke som instruktør.