Riksteatrets tilbud om gratis teater i skoletiden utfordrer DKS

Riksteatret kaller seg hele Norges teater, de er et statlig turnéteater som siden 1948 har tilbudt scenekunst til publikum over hele landet. Ifølge Riksteatrets strategi for 2025-2030 skal de nå prioritere barn og unge. Vi heier alltid på mer teater til barna og applauderer derfor at Riksteatret fremover vil prioritere dem. Med både økt støtte til Riksteatrets billettfond og ytterligere midler til satsning på barn og unge, kan lærere nå i større grad ta med elever på forestillinger, også i skoletiden.  I Norge er vi så heldige å ha en annen stor turnéordning, nemlig den Den kulturelle skolesekken (DKS). DKS er et velfungerende system der fylkeskommuner og kommuner sørger for at profesjonell kunst når ut til alle skoleelever i hele landet. Dette er et unikt og demokratisk prosjekt som flere andre land misunner oss og som har blitt utviklet i over 20 år. Turnésystemet sikrer at barn og unge, uavhengig av hvor de bor og hva slags bakgrunn de har, får gratis kunstopplevelser i skoletiden. Et av de viktigste prinsippene for DKS er at det er en desentralisert ordning. Opplevelsene barna får, bestemmes av de dyktige fagfolkene som jobber i regionene. Disse vet hva som rører seg i sitt lokalmiljø og tilbyr de unge et helhetlig sammensatt program av kunst i et mangfold av sjangre og formater. En annen viktig del av ordningen er at de fleste av forestillingene i DKS hentes fra det frie scenekunstfeltet, noe som gjør DKS til et av de største arbeidsmarkedene for scenekunstnere i Norge og til en svært viktig del av kunstfeltets økosystem. Selv om Riksteatret også vil samarbeide med kunstnere og deres forestillinger fra det frie feltet, vil de slik vi har forstått det også tilby sine egenproduserte forestillinger til skoler. Vi stiller oss undrende til Riksteatrets prioritering av økt aktivitet rettet mot elever i skoletiden. Er dette en riktig bruk av offentlige midler – å tilby gratis teater til elever som allerede får et godt gjennomarbeidet scenekunsttilbud gjennom Den kulturelle skolesekken? DKS er både større og mer omfattende enn Riksteatret som nasjonalt formidlingssystem. Samtidig er DKS et system som er avhengig av at hele det kunstneriske og organisatoriske økosystemet fungerer på sine premisser: Alt fra kunstneres arbeidsmarked og muligheter for turné til det desentraliserte arbeidet i fylker og kommuner og skolens praktiske rammer i hverdagen må fungere i helheten. Når en enkelt aktør prioriterer tiltak som utfordrer dette økosytemet, kan det få konsekvenser for helheten. Det har vært tenkt flere tanker for hvordan Riksteatret og DKS kan samarbeide, hvordan man kan bruke de to formidlingssystemene best mulig og hvordan de kan fungere parallelt og utfylle hverandre for å få mest mulig valuta for bevilgede kulturkroner. Vi mener det er viktig at Riksteatret finner en supplerende modell som ikke utfordrer de viktige rammene DKS legger til rette for.

Styret i Scenekunstbruket ved Vidar Thorbjørnsen (styreleder), Arnhild Staal Pettersen, Freddy André Øvstegård, Kjell Arthur Helmersen, Lill Carin Jacobsen, Kari Ramnefjell og Kevin Mbugua.

Scenekunstbruket er den største leverandøren av scenekunst for barn og unge i Den Kulturelle Skolesekken (DKS).