På jakt etter viktig musikk

Visste du at du kan foreslå kandidater til Nordisk råds musikkpris?

Nordisk råds musikkpris går annenhvert år til en utøver eller ensemble og til et verk skrevet av en nålevende komponist. Scenekunsts redaktør og musikkritiker Hild Borchgrevink og professor ved Universitetet i Oslo, Tellef Kvifte er oppnevnt av Kulturdepartementet i denne juryperioden, og har ansvar for å nominere to norske utøverkandidater.

Men også du og jeg kan komme med gode forslag. Siden i høst og fram til 20. januar er epostadressen norge@musikpris.org åpen for gode ideer. Her kan du tipse om spesielt dyktige utøvere som er originale innen sitt område — uavhengig av sjanger.

Kriteriene (se faktarammen) er såpass åpne at denne journalisten tenker det er lettere å se etter utøveren først og definere det kvalitative etterpå enn å starte i det teoretiske. Kvalitet er i stor grad et subjektivt fenomen, og varierer ut fra en rekke faktorer.

Hvilke kvaliteter ser dere etter når utøveren blir nominert?

– Jeg tror det er rett at man leter etter utøveren først. Kvalitet handler ofte om at noen viser oss noe vi ikke trodde var mulig, og som derfor ikke på forhånd er tenkt inn i et veldefinert kvalitetsbegrep, sier Kvifte.

– Ofte legger jeg merke til musikk som har noe ved seg, før jeg kan si hvorfor. Utøveren eller komponisten har klart å skyve litt på forventningene mine og gjøre noe uventet. Den opplevelsen er subjektiv — men så kommer kriteriene inn. Det jeg har hørt kan være uventet fordi det er imponerende håndverk, nyskapende eller personlig, og dette står igjen i forhold til en tradisjon eller praksis det er mulig å si noe om. Kvalitet kan aldri bli objektiv, men det handler om en kunnskap som flere deler, og som dermed er mulig å snakke om. Dette gjør musikere og komponister hele tiden, for eksempel når et opptak skal mikses eller en låt eller komposisjon skal øves inn. Jeg tror vi kan bli flinkere til å snakke om kvalitet på denne måten offentlig også, sier Borchgrevink.

Et ønske om det åpne Hva så med framgangsmåten? Retningslinjene i arbeidet er åpne. Juryen skal se etter kvalitet, og ut over dette er det opp til hver nasjonale jury å avgjøre hvordan de vil gå frem. Noen ganger velger juryene —på nasjonalt eller nordisk nivå — å lage sin egen avgrensning. For to år siden bestemte den nordiske juryen at de ville konsentrere seg om friimprovisert musikk.

– Den avgrensningen reflekterte en musikalsk praksis som er relativt ny, men som har vokst seg sterk i flere av de nordiske landene. I fjor var det ingen avgrensninger på nordisk nivå, men Danmark valgte en eldre og en yngre komponist som arbeider med elektronisk musikk. I Norge valgte vi komponister som arbeider på grensen til det frie og improviserte, forteller Borchgrevink.

Det å avgrense er tveegget. En avgrensning kan gjøre det lettere å sammenligne på tvers av landene, og kan være enklere å kommunisere til publikum. Men avgrensningen har også store konsekvenser, så den må være svært relevant og gjennomtenkt før man går inn for den, tror juryen.

– Vi kan gjøre det enkelt for oss, og si at vi i år vil nominere symfoniorkestre, sier Kvifte. – Men prisen skal være aktuell. Kanskje skjer det avgjørende i nordisk musikk akkurat nå et helt annet sted? Hvis vi skal avgrense, bør man bruke mye tid på denne delen av prosessen, så man sikrer at avgrensningen er motivert av praksis, hva komponister og musikere i Norden faktisk gjør. Det er jo også slik at andre konvensjonelle kategorier enn sjangrer som vi bruker til å avgrense —begreper som komponist, utøver, verk og fremføring — av og til utfordres av nye uttrykksformer, som dermed kan bli vanskelige å tenke inn i prissammenhengen.

Sjangerinndeling er vanskelig Da den nordiske juryen diskuterte om man skulle lage noen avgrensning for 2013, ble man altså enige om å la det være. Det samme ble juryen for litteraturprisen, som heller ikke vil bestemme på forhånd om prisen skal gå til romaner, poesi eller noe helt annet. Dette til tross for at politikerne i Nordisk Råd nylig foreslo å innrette prisen etter sjangre.

– Politikernes intensjon er å skape mer oppmerksomhet om prisene, og den intensjonen deler den nordiske musikkjuryen fullt ut. Men så vidt vi kunne se ville de bestemme på politisk nivå hvilken sjanger prisen skulle deles ut i. Sjangerinndeling er vanskelig selv for fagfolk, siden nesten all musikk har trekk av flere sjangre. En viktig pris som Nordisk Råds Musikkpris blir svekket dersom den ikke oppleves som faglig relevant av utøvere og komponister. En politisk bestemt sjangerinndeling vil også gå på tvers av armlengdesprinsippet som ligger til grunn for alle de nordiske landenes kulturpolitikk, sier Borchgrevink.

I sin tale til fjorårets vinner, kommenterte hun dette, og sa at prisen bør være sjangeråpen fordi kunstnere, som alle andre, har ytringsfrihet.

– Hva har sjangertilknytning med ytringsfrihet å gjøre?

– Hvis en jury, eller politikere, bestemmer en sjangerinndeling, setter vi en grense for hva en utøver eller komponist kan gjøre for å komme i betraktning til prisen. Det mener jeg handler om ytringsfrihet. Rammer som ikke er laget med nær kjennskap til musikalsk praksis, kan utelukke mye viktig og nyskapende musikk. I Norge finnes det for eksempel en duo bestående av laptop og hardingfele. Hvor skal den plasseres i et sjangerskjema? Hjelper det å avgrense til ensembler, hvis det betyr at vi skal sammenligne en elektronikatrio med et klassisk kammerorkester? All musikk har trekk av flere sjangre, og nyskapende musikk utvider dem ofte.

Norden som musikalsk begrep Når den nordiske juryen velger en vinner blant de nominerte, skjedde det inntil nylig bare ved en hemmelig avstemning. Tidligere jurymedlem fra Norge, Synne Skouen, innførte at juryen skulle presentere nominasjonene for hverandre. Slik kan man lære mer om det som foregår i hverandres land, og dette er igjen et viktig aspekt ved prisen, tror Borchgrevink.

– Nordisk råds litteraturpris har blitt en pris folk legger merke til, både som springbrett for nye forfattere og som heder til etablerte. Musikkprisen er mindre kjent, og det hadde vært spennende om vi klarte å gjøre noe med det. Ikke minst fordi prisen er viktig i en nordisk sammenheng. Utad i Europa er Skandinavia og Norden et begrep, også musikalsk, men for å opprettholde det, må de nordiske landene holde seg kjent med hverandres musikk.

Et sted å starte er altså ved å skape engasjement i selve nominasjonsprosessen, tror juryen.

– Det er vanskelig å nå ut med informasjon både om den faktiske prisutdelingen og om nominasjonsprosessen, sier Kvifte. – Vi håper at det å skape oppmerksomhet rundt åpenheten vil gi flere forslag. Forslagene vi har fått, representerer uansett ganske ulike musikalske uttrykk. Det er vi glade for, det viser at framgangsmåten har potensial. Men informasjonen kan spres enda bedre. Neste år håper vi å få til noen konserter også, i forkant av de norske nominasjonene, men det krever finansiering.

Til sist: Hvilken ambisjon har dere for prisen?

– Vi vil at prisen skal løfte fram nyskapende uttrykk i nordisk musikk som holder veldig høy kvalitet, og gjøre disse kjent for et større publikum slik litteraturprisen ofte klarer det. Vi synes det er viktig å arbeide fram en mer systematisk nominasjonsprosess både på nasjonalt og nordisk nivå som gir oppmerksomhet til flere enn vinneren.

Dessuten mener vi det er helt avgjørende at publikum får høre musikken eller musikeren som vinner, på konsert. Slik er det ikke i dag, og det er synd, siden det er musikk av høy kvalitet dette handler om, svarer Borchgrevink.