Norges nasjonalteater trenger en midlertidig hovedscene

I 2022 starter rehabiliteringen av Nationaltheatret. I en periode på 5–6 år har teatret derfor behov for alternative lokaler for sin virksomhet. Vi har teatret på Torshov, og vi etablerer en ny scene i Kanonhallen på Løren.

Men teatret mangler fremdeles en hovedscene – en hovedscene som virkelig trengs: Den står for rundt 70 prosent av teatrets tilbud til publikum, tilsvarende langt over én million besøkende i perioden – og dermed også viktige egeninntekter og finansiering for teatret.

Vårt forslag til Kulturdepartementet er at vi for rehabiliteringsperioden etablerer et midlertidig scenehus på et egnet sted i Oslo. Vi snakker ikke om noe nybygg, men et enkelt, modulbasert provisorium, som kan settes opp relativt raskt, og som tilsvarende lett kan plukkes ned igjen – kanskje til og med til bruk for noen andre, et annet sted. Dette blir gjort mange steder i verden, når konsert-, opera- og teaterhus, eller idrettsarenaer, rehabiliteres.

Aftenpostens teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen skriver søndag at det er «vanskelig å se at teatret bruker oppussingsperioden til å finne på noe nytt», og at vi sannsynligvis vil ha større gjennomslag hos kulturdepartementet om vi «tenker utenfor boksen».

Det er mange som kommer med entusiastiske forslag til oss om dagen, om hva Nationaltheatret kan gjøre i den alternative driftsperioden fra 2022. Mange av forslagene har dessverre lite for seg. Vi kan ikke spille teater i et hvert mulig lokale som tilfeldigvis står tomt. Lokalene er gjennomgående for små, og det er upraktisk og ofte for dyrt å tilrettelegge for teaterdrift.

Men kan dere ikke bare bruke lokalene som de er? By litt på dere selv og eksperimentere mer? Jo, det kan vi. Men ikke i fem–seks år. Det er ikke bærekraftig uten en hovedscene. Vi kan ikke være på turné rundt om i landet i fem–seks år, heller. Det er for dyrt. Eksisterende scener i byen? De er i bruk av andre.

Det er kun to reelle alternativer: Ett med en provisorisk hovedscene, som vil gi oss et aktivitetsnivå nesten tilsvarende det vi har i dag, og ett med kun Torshov og Kanonhallen, samt noen mindre produksjoner her og der. Det andre alternativet, som vi håper å unngå, vil føre til en drastisk reduksjon i tilbudet til publikum og en alvorlig nedskjæring i teatrets organisasjon. Poenget er: Det finnes ingenting imellom de to alternativene, som over tid vil være økonomisk forsvarlig. Dette er godt utredet.

En provisorisk scene vil ikke stå klar om ett år fra nå. Vi planlegger derfor teateraktivitet på ulike scener og steder i Oslo, muligvis også et større friluftsprosjekt. Målsettingen er at disse prosjektene holder oss flytende første halvår 2022. Altså utenfor boksen.

Med en rask beslutning, kan vi rekke å åpne den midlertidige hovedscenen til Ibsenfestivalen i september samme år. Da kan vi og publikum se frem til flere spennende internasjonale prosjekter og samarbeid rundt om i landet. Vi har mange ideer på blokken.