«Hvorfor sitter jeg her og lærer om skrukketroll?» tenker jeg. Jeg blir litt irritert, må jeg ærlig innrømme. Men det tar ikke lang tid før jeg forstår den dypere meningen.
Omsluttende opplevelse
På scenen på Black Box teater står det fire skillevegger, kunstferdig utformet i tre. Hver skillevegg er dekorert med detaljerte bilder. I bakgrunnen dominerer et stort filmlerret som strekker seg over scenen. Det legger et lag av visuell dybde til forestillingen. Nesten skjult i dette visuelle uttrykket befinner det seg et stort arbeidsbord. På bordet er det plassert et vivarium, et lukket område designet for å holde og oppfostre dyr eller planter for observasjon eller forskning. Vivariet likner et tredukkehus, og senere skal det også gjøre nytten som et skip i storm. I scenograf Kyrre Bjørkås’ design får vi se et skrin som sakte senkes ned fra taket og togskinner som elegant transporterer rekvisitter tvers over scenen. På denne måten åpner det seg en verden hvor magi og praktisk sans fusjonerer. Tauverk som strammes og løsnes minner oss om livet på dekket av et seilskip.
I forgrunnen står det et åpent skrin som umiddelbart fanger oppmerksomheten med sin intrikate utforming. Skrinet ligner et titteskapsteater, en scene i miniatyr, som fungerer som en metaforisk portal inn i forestillingens dypere lag. Bak dette fortryllende skrinet hviler Tore Vagn Lids lesedrama.
Dramaet handler om en forsker som kalles Avsenderen, eller Kaptein Noah og hans redningsoperasjon for de gjenværende småkrypene han holder i vivariet. Avsenderen har skapt et tilfluktssted for seg selv og en samling levende småkryp. Han søker tilflukt i et eventyrrike, et sted hvor han kan forsøke å redde seg selv og sine dyrevenner fra destruksjonen som herjer utenfor. I sitt vivarium studerer og observerer han sine utvalgte kryp og engasjerer seg i et dyptgående eksperiment.
De fire skuespillerne Bjørn Sundquist, Thea Stabell, Even Stormoen, Magne Haavard Brekke er plassert på individuelle podier. Skuespillerne er skjult bak det som gir assosiasjoner til myggnetting og som skygger for deres fysiske uttrykk, men forsterker de muntlige fremføringene
Småkrypene fungerer som forestillingens stille, men uforutsigbare skuespillere, og bringer spontanitet og autentisitet til verket på en måte som ikke kan etterlignes av menneskelige utøvere. De har ingen ansikter å formidle følelser med, ingen stemmer for dialog, men likevel forteller de en kraftfull historie gjennom sin enkle, men fascinerende tilværelse.
Elementet av ekte insekter i vivariet, fanget og vist frem gjennom presisjonskameraarbeid, representerer en bro mellom den kunstneriske forestillingen og den virkelige verden. Det binder sammen teater og virkelighet og inviterer publikum til å reflektere over menneskets forhold til andre levende vesener, samt over naturens skjørhet, skjønnhet, spontanitet og uforutsigbarhet.
Stemmenes magi
Regissør og dramatiker Tore Vagn Lid ønsker å forvandle måten vi opplever teater på ved å oppfordre oss til å engasjere oss med ørene like mye som med øynene. Publikum oppfordres til å forestille seg scenene som utfolder seg ut fra skuespillernes stemmer, noe som fører til en rik og engasjerende teateropplevelse som stimulerer sansene på en helt ny måte.
Historien kaster lys over den evige konflikten mellom mennesket og naturen. Det utfordrer leserens og tilskuerens forståelse av menneskets plass i verden og vårt ansvar overfor naturen. Gjennom sitt dramatiske narrativ utforsker Lid dette komplekse forholdet med en sjelden dybde og innsikt, men med et glimt i øyet. Ved å kombinere elementer fra tradisjonelt teater med innovative narrative teknikker, inviterer Lid publikum til en refleksjon over samfunns- og miljømessige utfordringer gjennom en linse av fantasi og kreativitet.
Transiteatrets innovative bruk av scenografi og teknologi, sammen med et dyptgående narrativ om menneskets forhold til naturen, skaper ikke bare en forestilling, men også en opplevelse som resonnerer lenge etter at teppet har falt. Triggersystemets første del er et vitnesbyrd om kraften i moderne teater til å ikke bare underholde, men også opplyse, utfordre og inspirere til forandring.