Endringer i Kulturrådets ordninger skaper ofte diskusjon. Men ingenting av det Kulturrådet gjør foregår i et vakuum.
Langsiktighet og økt mangfold
Kulturrådets oppdrag er å utvikle kunst- og kulturlivet. Vi skal fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk. Vi skal sørge for at ordningene våre forvaltes på en fleksibel måte, blant annet for å sikre mangfoldet i kulturlivet. Og vi skal ivareta etablerte kunstnergrupper, samtidig som vi sørger for at nye slipper til. Dette er et samfunnsoppdraget staten har gitt oss, og som vi forvalter i tett kontakt med det frie kunst- og kulturfeltet.
For å utføre oppdraget på en best mulig måte, evaluerer og utvikler vi tilskuddsordningene våre nær sagt kontinuerlig. Endringer i tilskuddsordningene starter ofte en debatt – akkurat som gode debatter og samtaler i like stor grad kan føre til nye endringer i ordningene våre. Hver gang vi endrer eller oppretter en tilskuddsordning, skjer det i tett dialog med kunstfeltet som berøres. Ordningene behandles i et faglig utvalg bestående av representanter for sektoren selv. På denne måten er kunstnerne vanligvis godt kjent med hva som kommer. Det gjelder også de siste endringene i prosjektstøtten og kunstnerskapsstøtten på scenekunstområdet.
Flere gode kunstnere Kunsten trenger både forutsigbarhet og fornyelse, og spennet mellom etablerte og nye kunstnere, mellom langsiktighet og rekruttering, er ikke enestående for scenekunstfeltet. Samtidig kommer det stadig flere gode kunstnere til i søknadsbunkene våre, noe som gjør konkurransen om midlene hardere. Det ser vi på basisfinansieringens drøyt ti år lange historie. Da ordningen ble innført i 2007, mottok Kulturrådet ti søknader, hvorav to ble tatt inn. I år behandlet Kulturrådet 37 søknader til den reviderte kunstnerskapsordningen. Fem fikk tilskudd, og 32 kunstnere og kompanier fikk nei.
Enkelte av de som fikk avslag i denne runden har vært inne på basisfinansieringsordningen i en årrekke, og det er fullt forståelig at de fortviler over resultatet av behandlingen. Men i debatten de siste ukene har vi sett påstander om at Kulturrådet ofrer de etablerte kunstnerne og ikke tenker langsiktig. Det stemmer ikke.Kunstnerskapsstøtten bidrar til denne langsiktigheten ved å gi tilskudd i inntil fem år, med mulighet til å søke igjen for nye perioder. Prosjektstøtten skal sikre rekruttering og ivareta mange de som faller utenfor den første ordningen. Den gir tilskudd i inntil fire år. I tillegg har vi arrangørstøtten, som også gir tilskudd i inntil fire år. Men vi har ikke enkeltordninger i Norsk kulturfond som er ment å gi tilskudd til livslange kunstnerskap. At basisfinanseringen for scenekunst ble oppfattet slik, var en av dens svakheter.
Øyne rettet mot statsbudsjettet Nå er våre øyne, i likhet med mange andres, rettet mot statsbudsjettet. Rådet skal sørge for at både etablerte scenekunstnere gis mulighet til å skape nytt, og at nye stemmer inkluderes og utvikles i scenekunstfeltet, og for å nå dette målet har vi bedt om at både kunstnerskapsstøtten og prosjektstøtten gis et løft i neste års kulturbudsjett. Svaret får vi 7. oktober.
Kulturrådet har en aktiv scenekunststrategi, og vi ser behovet for å finne ulike alternativer for finansiering over tid. Denne diskusjonen tar vi med oss videre. Om det er Kulturrådet, regionene eller scenene som skal forvalte langsiktige ordninger, eller om det skal finnes partnerskapsavtaler som sikrer langsiktighet gjennom støtte fra Kulturrådet, får den kommende diskusjonen vise.
Tone Hansen
Rådsleder i Norsk kulturråd