Kommentar til navneendring

Stiftelsen Danse- og teatersentrum sendte 21. august 2024 ut en pressemelding som informerte bransjen og samarbeidspartnere om valg av nytt norsk navn: Senter for scenekunst Norge. Slik vi oppfatter pressemeldingen vil Danse- og teatersentrum både benytte seg av det engelske navnet: PAHN, som er en forkortelse av Performing Arts Hub Norway, og det nye norske navnet Senter for scenekunst Norge. Styret i Davvi (Davvi betyr «nord» på nordsamisk) – Senter for scenekunst stiller seg kritisk til navneendringen av det norske navnet til Danse- og teatersentrum. Det skyldes dels stiftelsens faktiske mandat og dels risikoen for forvirring i både felt, forvaltning og offentlighet. PAHN skriver i sin pressemelding at de ser seg selv om et «samlingspunkt, et sentrum og et samlende utgangspunkt der man dyrker og utvikler kunnskap og jobber for videreutvikling av et mangfoldig norsk scenekunstfelt.»  Sett med optikken fra landets de facto største kompetansesenter for scenekunst, Davvi – Senter for scenekunst, framstår mandatet til PAHN noe annerledes. I dag jobber PAHN primært med å fremme norsk scenekunst i utlandet i tillegg til dokumentasjonsarbeidet i Sceneweb. PAHN mottar størsteparten av sin finansiering fra UD og KUD, og hoveddelen av denne går til reisestøtte for norske kompanier i utlandet. Å ta til seg navnet «Senter for scenekunst Norge» impliserer at organisasjonen har et betydelig større mandat og ansvar. Til sammenligning har Davvi – Senter for scenekunst et omfattende program til å støtte opp om fri scenekunst i Nord-Norge, og vi har operative kontorer i alle de tre nordnorske fylkene. Vi driver en av de mest fordelaktige residensordninger for scenekunst i Norge, og vi tilbyr produsentstøtte, som gratis kan søkes av alle som jobber med scenekunst i nord. I tillegg har vi etableringsordninger, talentutviklingsprogrammer, en lang rekke kurs og workshops, vi driver med aktiv kunnskapsutvikling i relasjon til vårt felt, legger til rette for kunstnerisk laboratoriearbeid og tilbyr en lang rekke faglige og sosiale samlingspunkt for landsdelens scenekunstnere. Forrige uke åpnet vi det nomadiske scenerommet Davvi Scene, som er bygget for å vise scenekunst i hele landsdelen, også der det ikke finnes infrastruktur i dag. I tillegg til dette har vi et omfattende internasjonalt arbeid og er daglig i kontakt med partnere i inn- og utland. Vårt mandat er å utvikle, understøtte og stimulere det frie profesjonelle scenekunstfeltet i hele nord. Derfor er vi til stede, oppsøkende og aktive i hele landsdelen, som et senter for scenekunst må være. Til sammenligning er ikke PAHNs virksomhet og tilstedeværelse i dag i nærheten av å ha en funksjon som et senter. Det som videre vekker vår uro er at navnevalget indikerer at det finnes et nettverk av sentra som faller under en slags moderorganisasjon ved navn Senter for scenekunst Norge. Etter at PAHNs pressemelding ble sendt ut har vi allerede opplevd å motta henvendelser knyttet til om Davvi – Senter for scenekunst nå inngår i en ny nasjonal senterstruktur på scenekunstfeltet, underlagt Senter for scenekunst Norge. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. Det som imidlertid faktisk eksisterer, er et nettverk av regionale kompetansentra for dans i Norge som alle står i likeverdig relasjon til hverandre. Men det eksisterer ingen landsdekkende struktur for scenekunstsentra. Når PAHN også velger å legge på «Norge» i sitt nye navn framstår det imidlertid som om man har et overbyggende mandat og et nasjonalt senteransvar i relasjon til de regionale kompetansesentrene. Dette finner vi svært uheldig, og vi undrer oss over at styret i PAHN underveis i navneprosessen ikke har involvert hverken nettverket av kompetansesentra, eller Davvi – Senter for scenekunst, hvis navn åpenbart vil påvirkes av PAHN/Danse- og teatersentrums navneendring. Dersom PAHN faktisk har ambisjon om å bli et senter med nasjonalt mandat, må involvering og transparens være første bud. Vi ser også at PAHN har invitert til et møte 13. september der de skal dele «sin kunnskap om strukturene i scenekunstfeltet» – her vil man legge fram sine konklusjoner, og de stiller seg åpne for dialog om utfordringer og behov i feltet. Arrangementet finner sted i Oslo, er innkalt på kort varsel og ekskluderer dermed alle de som faktisk utgjør infrastrukturen for scenekunst i Norge utenfor Oslo. Hvem de har vært i dialog med i forkant av fredagens kunnskapsdeling framgår ikke av invitasjonen. Ingenting ved denne tilgangen antyder imidlertid at vi har å gjøre med en organisasjon som tar sitt selverklærte nasjonale ansvar og navnevalg på alvor.