Hvorfor finnes det ingen pris til norsk kostymedesign?

Prisutdelingssesongen er i full gang I USA, og fjorårets beste film- og serieproduksjoner belønnes. Både de foran og bak kameraet mottar priser. Også i Norge utdeles det priser innenfor teater og film. Som student i kostymedesign stiller jeg meg undrende til én ting; Hvorfor finnes det ikke en egen priskategori for kostymedesign i Norge?

Et kostyme har som kraft å være med på å forme en karakters framtoning. Det kan fortelle publikum noe om tid, sted og sosial tilhørighet. Det er et viktig verktøy i en skuespillers prosess med rollearbeidet. Det gir rom for en fysisk inngang til å bli kjent med karakteren sin, et kostyme kan være ubehagelig, komfortabelt, påkledd, men også nakent. Å være i et kostyme er ikke ensbetydende med historiske drakter med underskjørt, korsett og parykk. Det kan også handle om å finne den perfekte stripete genseren. Men kostymet har også en egenverdi i det kunstneriske uttrykket. Der det kan være med på å løfte det visuelle uttrykket i både film og teater, ved bruk av farger, silhuetter og tekstur blant annet.

Her i Norge har vi Hedda-prisen og Amanda-prisen som landets største prisutdelinger innen scenekunst og film. Hedda-prisen velger å vurdere kostymedesign og scenografi i én og samme kategori. Selv stiller jeg meg undrende til at disse to forskjellige fagene skal vurderes opp mot hverandre. Amandafestivalen har derimot valgt å ikke ha kostymedesign som kategori. Denne beslutningen begrunner de med manglende kapasitet og økonomi under selve prisutdelingen, noe jeg personlig synes er en litt billig unnskyldning.

Skal vi finne en prisvinner for kostymedesign i Norge må vi helt tilbake til 2004 da Ingrid Nylander fikk Heddapris for kostymene til oppsetningen La Cage aux Folles på Oslo Nye Teater. Nå har ikke jeg sett i nærheten av alle oppsetninger som har vært nominert de siste 13 årene, men det ville forundre meg om det ikke har vært flerfoldige produksjoner med solide kostymedesign i nominasjonsbunken. Så hvorfor vinner ingen av disse?

Det er interessant å studere de tidligere Hedda-nominerte fordi man ser en trend til at en produksjon som oftest nomineres kun for scenografien, selv i produksjoner hvor kostymer utgjør en avgjørende del av scenebildet. Hvorfor nomineres kun scenograf Arne Nøst, men ikke kostymedesigner Ingrid Nylander for oppsetningen Shockheaded Peter i 2015? Og er det en mangel på kunnskap innad i Hedda-komiteen om rollefordeling når de i 2017 kun nominerte Robert Wilson for Edda uten å nevne hans kostymedesigner Jaques Reynaud?

Selv om man kan være to eller flere ulike designere jobber man i kunstneriske team tett sammen om å formidle én visjon. Hvis ikke Hedda-prisen vil gi rom for å vurdere kostymedesign i en selvstendig kategori, så burde det være rom for å nominere flere navn som et team hvis alle ledd av arbeidet bærer like høy kunstnerisk kvalitet.

Amanda-prisen har produksjonsdesign/scenografi som en kategori, og hvis man ser på fjorårets vinner mener jeg at det er en film som også kunne vært nominert for kostymedesignet. For hvordan hadde Kongens Nei sett ut uten kostymedesigner Karen Fabritius Grams kunnskap om drakthistoriske referanser? Troverdigheten ville sunket. Så hvorfor anerkjennes ikke dette arbeidet?

En annen pris som er verdt å nevne innen norsk film, er Kanonprisen som straks går av stabelen i Trondheim. Dette er filmbransjens egne prisutdeling hvor bransjen nominerer hverandre. Og hvis ikke engang den norske filmbransjen kan anerkjenne og hedre arbeidet til sine kostymekolleger – hvem skal da gjøre det?

For meg handler ikke dette om at jeg skal ha muligheten for å motta en pris for arbeidet mitt. Men slik jeg ser det er denne mangelen på nominering og priser en blinkende varsellampe om et alvorlig fravær av anerkjennelse og kunnskap knyttet til faget.