Hedda tåler mer musikk

Takk for svar fra Heddakomiteens leder, Nora Evensen. Jeg hadde håpet på en utstrakt hånd mer enn den totale avvisning, men forstår at prosessen med å ta inn dans og musikkteater som del av juryens arbeid har vært tung nok i denne omgang. Personlig vil jeg si at det har styrket prisen mer enn det har svekket den, og jeg håper at det også er Heddajuryens opplevelse etter 25 år som ren teaterpris. La meg våge å håpe at det ikke går nye 25 år til neste endring.

Jeg har sikkert ikke uttrykt meg klart nok i mitt innlegg, og skal forsøke å bringe mine argumenter til torgs på en annen måte. Det handler altså ikke om at jeg mener Heddaprisen skal bli en arena for å bedømme ordinære konserter og rene musikkfremførelser, det kan fort bli meningsløst og ikke minst helt uinteressant. Men det skjer spennende ting innenfor deler av musikkfeltet som grenser opp til, og ofte blir til det jeg mener er sceniske fremførelser like mye som teater, musikkteater og opera. Det kunstneriske uttrykket og virkemiddelapparatet kan være forskjellig fra disse, men like fullt bidra til en utvikling av hele forståelsen for hva scenekunst er.

Et eksempel er Stavanger Symfoniorkesters «The Mute» som jo nettopp vant Heddaprisen for noen år siden. I juni 2023 hadde Kammerorkesteret premiere på Operaens Scene 2 med sin forestilling «DSCH». Her går vi lenger enn noen gang i å gjøre konserten om til en scenekunstproduksjon. Nå er denne produksjonen på vei ut i verden fordi den internasjonalt blir sett på som helt nyskapende gjennom sine sceniske formidlingsgrep.

Det finnes en rekke produksjoner, ikke minst innen orkestrenes tilbud til barn og unge, som hadde hatt sin rettmessige plass som del av Heddajuryens vurderingsgrunnlag, men som ikke blir fanget opp fordi Hedda ikke har disse i sin portefølje. Det kan da vitterlig ikke være slik at fordi institusjonen har ordet «orkester» i navnet, så produserer man per definisjon ikke scenekunst.

Jeg mener NTO som eier av Hedda enkelt kan velge å åpne opp for alle sine medlemmer å kunne bli del i Heddadagene og Heddaprisen, da vil vi også føle eierskap til prisen. Jeg etterlyser en debatt der NTO gjennom Hedda diskuterer i hvilken grad musikken kan få den samme kunstneriske tyngden inn i dette universet som det teateret har opparbeidet. Det kan være resultatet av dette blir at prisene knyttet til kategorien musikkteater redefineres, men det kan også være at det oppstår ny forståelse som krever nye kategorier.

En slik endring bør også være utviklende og stimulerende for de som i dag blir vurdert ved et økt tilfang av scenekunstproduksjoner det konkurreres mellom. For musikkinstitusjonene vil det bidra til å styrke bevisstheten om det sceniske aspektet som del av kunstopplevelsen de skal formidle, og forhåpentligvis som et resultat av dette dra disse i en retning som gir oss alle bedre kunst – både med og uten scenekunstens virkemidler.