Tidligere i sommer lanserte Regjeringen et dokument med navnet «Videre utvikling av profesjonell dans i Norge 2012-2015». Torsdag denne uken er det høringsmøte om dette dokumentet.
Dette høres jo bra ut, Peder Horgen, leder av Norske Dansekunstnere (NoDa)?
– Først og fremst er det gledelig at det nå finnes en slik strategi, at vi ser forsøk på en helhetlig politikk for dansekunst, som NoDa har etterlyst så lenge.
Hva er inntrykket ditt av dokumentet?
– Det er mange fine ord og gode tanker, men språket blir uklart og vagt når det kommer til oppfølgingen, der trengs mer tydelighet og konkretisering.
Hva savner du?
– Strategien setter ikke agenda, det er ingen visjoner der, stort sett beskriver den ting vi allerede kjenner. Imidlertid savner jeg en mer dyptgripende helhetstankegang, omkring dansekunst og hvor vi vil med den. Og hvor er fylker og kommuners rolle i en strategi som bærer navnet "Dans i hele landet"? Dokumentet har noen svake partier, bl.a. der den vaser seg inn i tull om at dans ikke er så lett å identifisere, av en DANSEstrategi burde vi kunne forvente bedre, sier Horgen til Scenekunst.no.
– Jeg savner mer baller på dansens vegne.
Mer kunnskap
Horgen er ikke overbevist om politikernes kunnskap om feltet.
– Det som frustrerer meg mest er at forståelsen av feltet enda ikke helt har glidd inn. Grunnfjellet i norsk dansekunst er det prosjektbaserte feltet, det er her det største volumet av produksjoner skapes og det store antall kunstnere arbeider. Det er med disse brillene på man må undersøke hva som er god politikk. Når dansekunsten i Norge i så stor grad avhenger av kulturfondsmidlene, er man nødt til å befatte seg med politikk innenfor denne pengesekken til hele scenekunstfeltet som kulturrådet er satt til å forvalte. Men her vakler strategien litt, jeg skulle ønske at man hadde mot nok til å gi dansekunsten en egen plass i forvaltningen.
Basisfinansieringen er viktig for det frie feltet. I dokumentet står det blant annet at «det ikke er ønskelig å øremerke midler til dans innen de generelle ordningene for scenekunst." Hva mener du om det?
– Jeg er veldig fornøyd med at departementet vil ha flere basisfinansierte dansekompanier og varsler en satsning på produksjonsordninger generelt. Imidlertid mener vi prinsipielt at en politikk for dansekunst i Norge hører naturlig sammen med en finansieringsstruktur som gjør det mulig å utøve politikken. Her kunne man for eksempel valgt å dele inn basisfinansieringsordningen for å kunne treffe på målet om å få flere basisfinansierte dansekompanier.
Halvhjertet
Horgen påpeker en selvmotsigelse i strategien:
– Det er noe merkelig halvhjertet over at politikerne lager en dansestrategi, lager politiske målsettinger for dans, men i siste ledd avstår fra å gjennomføre bestillingen. Jeg undres over hva som er årsaken, for den finnes hvert fall ikke i strategien. Der står det at man ikke kan dirigere pengene til dans fordi ”tildeling av tilskudd er basert på en kunstfaglig vurdering av søkernes kunstneriske nivå og utvikling” – men dette gjelder jo uansett, for alle tildelinger innenfor alle ordninger, så det gir ingen grunngivning.
NoDa-lederen forteller om det han mener er feil i strategien:
– Den hevder at ”En styrking av basisfinansieringen innebærer en avlasting av prosjektstøtteordningen, og kan bidra til å øke de tilgjengelige midlene for andre ..” Slik var det tidligere da departement og Storting bestemte styrkinger av basisfinansiering og andre bevilgningsnivåer. I år prioriterte Kulturrådet å styrke basisfinansieringen, men det gikk på bekostning av prosjektstøtteordningene. Prosjektstøtteordningen for dans ble redusert med 2,5 millioner kr fra 2011 til 2012, likedan med teater. Altså skjedde det stikk motsatte av det som står i strategidokumentet. NoDa ønsker at politikerne igjen tar en viss styring med bevilgningsnivået i de ulike ordningene.
– Et steg i feil retning
”Det er ønskelig å styrke utviklingen av ny koreografi,” slår strategien fast. Har du en kommentar til det?
– Det lar seg gjøre enkelt og treffsikkert da det eksisterer en koreografiutviklingsordning. Imidlertid foreslår strategien at støtteordningen for koreografiutvikling skal oppheves og erstattes med en en forprosjektordning som skal inkludere ”utvikling av scenetekst og andre type konsepter og forprosjekter”. Dette forslaget kan åpenbart ikke være motivert utfra ønsket om å styrke koreografiutviklingen. NoDa er ikke kjent med at kunstnerne opplever ordningen som snever eller problematisk, sier Horgen.
Regjeringen ønsker å slippe til flere typer forprosjekter enn koreografi og scenetekst. NoDa forutsetter i så fall at bevilgningsnivået i ordningen(e) heves for å ta høyde for de økte målgrupper, ellers er det sannsynlig at endringen blir en de facto svekking av koreografiutviklingen, forteller Horgen.
– Uansett innebærer en slik omlegging en negativ utvikling for oss som er opptatt av dansekunstpolitikk, da vi mister en av dansekunstens finansieringsordninger. For dansekunstnerne blir det mer usikkerhet rundt rammevilkårene i stedet for mer klarhet, som er den retningen vi ønsker å gå, dersom koreografiutviklingen skal byttes ut med en ny, utydelig felles ordning. Slik sett er dette et steg i feil retning.
Talentprogram
Kulturskolen i Bergen og Tromsø samt Ruseløkka skole i Oslo trekkes fram som eksempler på steder hvor det satses på talenter. I en kronikk nylig etterlyste ballettsjef Lorentzen mer satsing på talenter i Norge utenfor Bergen og Oslo. Hva vil NoDa gjøre for talentrekrutteringen?
– I korthet foreslår vi at et knippe utvalgte unge talenter får reise på samlinger i Operaen noen ganger pr år, der de vil få spesialtilpasset undervisning av Nasjonalballettens egne folk. Sammen med talentet/eleven kommer også han/hennes pedagog, som vil få veiledning og coaching for sin videre undervisning av eleven, skreddersydd for Nasjonalballettens krav og behov. Det er en vinn-vinn situasjon både for talentet, pedagogen, den lokale ballettskolen og Nasjonalballetten, og det er verken dyrt eller vanskelig å etablere.